Jules Favre var en fransk jurist og politiker.

Etter februarrevolusjonen i 1848 var han medlem av nasjonalforsamlingen i perioden 1848–1851, hvor han motarbeidet president Ludvig Napoleon Bonaparte (fra 1852 keiser Napoleon 3). I 1858 ble Favre deputert og fører for opportunistene fra 1863. Han var utenriksminister under den fransk-tysk krigen i 1870–1871. 26. februar 1871 undertegnet han våpenhvileavtalen i Versailles og underskrev 10. mai den endelige fred i Frankfurt.

Favre gikk av juli 1871 og deltok siden lite i det politiske liv. Han forsvarte sin politikk i Le Gouvernement de la défense nationale (Den nasjonale forsvarsregjering) (3 bind, 1871–1875). Etter hans død utkom Discours parlementaires (4 bind, 1880–1884).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.