Oldtidsby i Kanaan, i dag identifisert som utgravningsområdet Tel Mikne i det nåværende Israel. Ekron var opprinnelig en kanaaneisk bystat. Den ble erobret av filistrene, en del av de såkalt havfolkene, rundt 1175 fvt. Byen ble deretter bedre kjent som en av filisternes fem bystater. Den ble ødelagt av den babylonske kongen Nebukadnesar 2 i år 604 fvt. og reiste seg aldri igjen.

Ekron lå i et omstridt område, på grensen mellom filisternes land og Juda, noe som førte til konfrontasjoner med den voksende israelittiske innflytelsen i området (1. Samuelsbok 17, 52). Ifølge Josva 15,45–46 skulle hele området rundt Ekron tilhøre Juda stamme, og senere skulle byen være et av stammen Dans områder, men utgravninger viser at området tilhørte filistrene. Ekron var en av deres rikeste og mektigste byene i området i rundt to hundre år. 

I første halvdel av 900-tallet fvt. ble byen ødelagt, enten av kong David eller av den egyptiske farao Sheshonk 1 (Bibelens Shishak) og hadde sterkt redusert størrelse og betydning i rundt 250 år. Mange av deres spesielle særtrekk ble borte. Men filistrene fortsatte å bo i området, og identifiserte seg som et eget folk, til tross for at deres kultur etter hvert ble oppblandet med både israelittisk, fønikisk og assyrisk kultur. 

I 712 fvt. ble byen erobret av den assyriske kongen Sargon 2. Både beleiringen og seieren er fremstilt på relieffer i den assyriske byen Khorsabad. På 600-tallet fvt., da området var underlagt Assyria, var Ekron igjen en stor og rik bystat. Rikdommen var nå basert på produksjon av olivenolje. I 604 fvt., da Nebukadnesar 2 nærmet seg byen, gjemte innbyggerne sine verdisaker under sine hus. Noen av disse skattene er nå kommet frem i lyset.

Vi vet ikke mye om filisternes religion, men arkeologiske funn tyder på at de opprinnelig dyrket guder tilhørende den mykenske kulturen. Senere ble de influert av de religiøse forestillingen i Kanaan. Ifølge 2. Kongebok 1, 2–18 dyrket innbyggerne den kanaaneiske guden Baal-Sebub, og ifølge 1. Samuelsbok 5,1–2 dyrket filistrene også den vestemittiske guden Dagon. En krukke med innskriften "viet til Ashera", viser at også den vestsemittiske gudinnen Ashera ble dyrket i Ekron. 

Fra den assyriske perioden, da byen var kjent for sin oljeproduksjon, er det funnet et stort antall små røkelsesaltere, også inne i fabrikkene. De er av samme type som dem man finner i israelittiske utgravningsområder, noe som tyder på at det foregikk en kulturell utveksling. Funnstedene viser at det foregikk kultiske handlinger både i hjemmene, på arbeidsstedene og i templene. 

Det ble foretatt omfattende utgravninger av det gamle Ekron mellom 1981 til 1996, hovedsakelig under ledelse av de israelske arkeologene Trude Dothan og Seymour Gittin. Utgravningene viste at byens størrelse og betydning hadde variert mye gjennom tidene. I perioder var bebyggelsen konsentrert om den såkalte akropolis på toppen av den bare få meter høye haugen (tell). I andre perioder dekket bebyggelsen hele høyden og også områdene omkring. Filisternes Ekron var omringet av høye bymurer, og man har funnet rester etter både palasser og templer. I templene ble det funnet gjenstander fra flere land, også fra Egypt, noe som tyder på både handel og kulturell utveksling. Filisterne selv var mest kjent for sin produksjon av våpen, laget av jern. 

Utgravningene viser også det tydelige skillet mellom den opprinnelige kanaaneiske kulturen og den nye kulturen som kom med innvandrerne. Dette blir særlig tydelig gjennom keramikkgjenstandene. Byen hadde et eget område for produksjon av keramikk. Senbronsealderen var en tid da det foregikk en utstrakt internasjonal handel, også med gjenstander i keramikk og terrakotta. Denne tok slutt da de gamle bystatene ble ødelagt. Nå ble gjenstander hovedsakelig lokalt produsert.

Gjenstander fra filistrenes tidlige tid i landet er lokalt produserte, men utformet og utsmykket i mykensk stil, såkalt monochrome (enfarget dekor). Etter hvert ble stilen videreutviklet, blant annet gjennom å dekorere gjenstandene med fisk- og fuglemotiver, utført i svart og rødt på lys bakgunn. Mange av filistrenes kulturelle særtrekk, både i byggestil og keramikk, forsvant i løpet av den lange nedgangstiden. 

Fra den senere tiden, da Ekron igjen var en bystat under assyrisk beskyttelse, er det funnet rester etter rundt 115 oljefabrikker, men bare noen få er fullt utgravet. Hvert produksjonsanlegg beso av tre rom; ett for å knuse og presse olivenene, ett for å sile oljen, og ett salgsrom mot gaten. Anleggene kunne også brukes til tekstilproduksjon når det ikke var sesong for oliven. 

  • Dothan, Trude: Sea Peoples Saga: Ekron of the Philistines, Part 1: where they Came From, How they Settled down and the Place They Worshipped In, i: Biblical Archaeology Review, January/February 1990.
  • Dothan, Trude; Dothan, Moshe: Peoples of the Sea: Search of the Philistines. New York 1992.
  • Gitin, Seymour: Excavating Ekron. Major Philistine City Survived by Absorbing Other Cultures, i: Biblical Archaeology Review. November/December 2005.
  • Killebrew, Ann E. and Lehmann, Gunnar: The World of the Philistines. The Philistines and other "Sea Peoples" in Text and Archaeology. I serien: Society of Biblical Literature. Atlanta, Georgia 2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.