Snøsmelting er når snø smelter til vann.

Snøens egenskaper forandrer seg en god del gjennom vinteren. For eksempel vil tettheten øke fram til snøsmeltinga. I begynnelsen av vinteren er den omkring 100 kg/m³ i lavlandet og 300 kg/m³ i fjellet. Forskjellen skyldes at vinden i fjellet pakker snøen godt sammen. På slutten av sesongen kommer tettheten opp i 300 kg/m³ i lavlandet og 500-600 kg/m³ i fjellet. Tettheten for ren is er 900 kg/m³.

Det er vanlig å dele snøsmeltingen inn i tre faser:

  • Oppvarmingsfasen begynner når energien fra luft, sol, bakke og nedbør fører til en langsom oppvarming av snøen. Denne fasen varer til snøen har fått en jevn temperatur på 0 °C.
  • Modningsfasen er når ytterligere energitilførsel fører til at smeltingen starter. Smeltevannet renner imidlertid ikke vekk, det bare siger ned i snøen.
  • Avrenningsfasen fordi snøen nå ikke kan ta til seg mer vann, vil tilført energi gå med til å smelte snøen, og smeltevannet renne vekk.

Når man sier at snøen smelter så raskt når det regner, er det fordi det gjerne er mildt og overskyet vær med høy fuktighet, der også vinden kan bidra med sitt. Men det er ikke varmen fra regnet som fører til smeltingen.

Hvis man ser litt mer detaljert på det, kan man tenke seg flere faktorer som bidrar til snøsmelting fra norske fjell. Under er resultater fra undersøkelser som er gjort og tallene kan ses på som gjennomsnittet over flere år:

  • Det viktigste når snøen skal smelte, er tilført varme fra lufta. Dette skjer når lufttemperaturen er høyere enn 0 °C. I undersøkelser som er gjort stod denne faktoren i gjennomsnitt for 65 % av energitilførselen.
  • Forskjellen mellom kortbølget stråling fra sola og langbølget stråling fra jordoverflaten var den nest viktigste faktoren, og utgjorde omlag 35 % av den tilførte energien. Grunnen til at sola ikke bidrar mer, er at den hvite snøen reflekterer mesteparten av strålingen. Dette problemet kan løses ved å gjøre snøen mørkere, for eksempel ved å strø aske på den, slik bøndene har gjort til alle tider.
  • Når vanndamp i lufta kondenseres til vann på snøen frigjøres varme, som fører til snøsmelting. På overskyete dager kunne denne kondensasjonsvarmen bidra så mye som 25 % til at snøen smeltet, men for hele snøsmeltingsperioden sett under ett var de andre faktorene viktigere.
  • Varme fra regn og varme fra bakken bidro også til snøsmelting, men så lite at det så å si var uten betydning.

Mange andre steder i verden er det slik at nettostrålingen kan stå for det meste av smeltingen. Her til lands vil snøsmelting også skje når det kommer mild og fuktig luft inn fra havet. På Vestlandet er dette vanlig hele vinteren, og de største smelteflommene forekommer ofte i slikt vær.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.