Faktaboks

Firenze

engelsk Florence

Etymologi
latin Florentia
Uttale
firˈɛntse

Utsikt mot Domkirken Santa Maria del Fiore med Filippo Brunelleschis berømte kuppel.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Firenze er en by i Italia som er hovedstad i regionen Toscana og i Storbyområdet Firenze. Byen har 365 839 innbyggere (2020), mens storbyområdet har 986 001 innbyggere (2020).

Firenze ligger på begge sider av elven Arno, omgitt av høyder på begge sider. Byen har et imponerende antall fremragende museer, palasser og kirker, og er en viktig turistby. Firenze omtales som renessansens vugge og byens historiske sentrum står på UNESCOs verdensarvliste.

Bybeskrivelse

Bargello

Oversiktsbilde over deler av Firenze. Palazzo del Bargello er bygningen med brystvern og tårn i sentrum av bildet.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Firenze er kjent for sine storslåtte kunstsamlinger, sine gamle, vakre bygninger og sin rike historie og står i fremste rekke blant verdens kunstbyer. Her vokste ungrenessansen frem, og også under høyrenessansen og manierismen gav det florentinske kulturmiljøet avgjørende bidrag til kunstutviklingen i Europa. Den økonomiske bakgrunnen var byens tekstilproduksjon og finansvirksomhet.

På grunn av den økonomiske stagnasjon som inntrådte i Firenze fra 1600-tallet av, ble byen i liten grad berørt av inngrep og forandringer i de følgende århundrer. Da Firenze en kort stund på 1800-tallet var Italias hovedstad, ble det lagt planer for en storstilt modernisering av byens sentrum, men lite av dette ble satt ut i livet. Byens kjerne fra middelalder og renessanse er derfor enestående godt bevart. Elven Arno gikk i 1966 over sine bredder og tilførte bygninger, kunstverker, biblioteker og arkiver store skader.

Gater og hus

Ospedale degli Innocenti
Til ungrenessansens fremste monumenter hører Ospedale degli Innocenti (Hittebarnhospitalet) i Firenze. Det ble påbegynt i 1421, ferdigbygd 1445, tegnet av Brunelleschi, med relieffutsmykninger av Andrea della Robbia.
Ospedale degli Innocenti
Av /Shutterstock.

Byen er ikke bare rik på byggverk, museer og samlinger, men også på åpen gate finnes utallige statuer og kunstverker som hører til kunsthistoriens mest berømte mesterverker. Den florentinske arkitektur gir gjennomgående byen et strengt og alvorlig preg. Husene er oppført av naturstein, mange eldre palasser er bygd i en festningslignende middelaldersk stil med murkroner på taket og tårn, ofte med underetasje av grovhugd stein (rustika). Gatene er ofte brolagt med grove steinheller.

Kirkebygninger

Firenze
Sentralt i bybildet i Firenze ligger domkirken, Santa Maria del Fiore, med Brunelleschis kuppel og Giottos kampanile.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

I byens sentrum ligger den berømte domkirken Santa Maria del Fiore, påbegynt 1296 etter utkast av Arnolfo di Cambio, med Filippo Brunelleschis berømte kuppel (1420–1461). Ved siden av den hever seg den elegante marmorkledde kampanilen (1334–1358), påbegynt av Giotto. Ved Domkirkeplassen ligger også det åttekantede vakre baptisterium (dåpskirke, cirka 1150–1180), med sine tre berømte bronsedører, den ene av Andrea Pisano, de to andre av Lorenzo Ghiberti.

Av de betydeligste kirkebygninger kan nevnes den gotiske fransiskanerkirke Santa Croce (1295–1442) i sørøst, visstnok oppført av Arnolfo di Cambio, med fresker av Giotto i familiene Peruzzis og Bardis kapeller. Michelangelo, Machiavelli og Galilei ligger begravd der, og det vakre Pazzikapell (cirka 1430) som Brunelleschi bygde, har sin plass ved en av korsgangene.

I nordvest ligger dominikanerkirken Santa Maria Novella (1283–cirka 1300), en gotisk bygning med renessansefasade bygd etter Leon Battista Alberti tegning (1456–1470), med fresker av Ghirlandaio, visstnok av Orcagna og hans bror Nardo di Cione i Strozzikapellet og av Andrea Firenze i det spanske kapell. Klosteret San Marco ligger i nordøst, det er berømt for munken Fra Angelicos tallrike fresker og malerier og som tilholdssted for Savonarola.

Andre betydelige kirkelige bygninger er: San Lorenzo, påbegynt av Brunelleschi (1421), med så vel Biblioteca Mediceo Laurenziana (1523–1526) med mediceernes bibliotek, som mediceernes gravkapell (1520–24) og gravmæle av Michelangelo; Santa Maria del Carmine, på venstre bredd av Arno, med Brancaccikapellet, berømt ved Masaccios fresker (cirka 1423), som danner et vendepunkt i den italienske kunsts historie.

Piazza della Signoria

Firenze

Firenze. Piazza della Signoria med rådhuset Palazzo Vecchio, påbegynt 1298–1314, og Loggia dei Lanzi til høyre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

En sentral plass er Piazza della Signoria, hvor Palazzo Vecchio (hovedbygningen oppført 1299–1301, etter tradisjonen av Arnolfo di Cambio), sete for den florentinske republikks regjering, hever sine festningslignende murer og sitt høye tårn. I sitt indre er Palazzo Vecchio et minnesmerke over det mediceiske fyrstehus' maktutfoldelse på 1500-tallet, blant annet med De femhundres sal, der Giorgio Vasari og hans medarbeidere i svære fresker har skildret Cosimo 1 de' Medicis militære bragder. I samme sal befant seg en gang Leonardo da Vincis nå forsvunne mesterverk, fresken med Kampen om fanen (1505).

Ved samme plass ligger også den vakre åpne hallen Loggia dei Lanzi (1376–1382) med sine tallrike statuer, oppført av Benci di Cione og Simone di Francesco Talenti for at de styrende der kunne tale til folket. Like ved finnes Palazzo degli Uffizi (1560–1574), som ble bygd av Vasari i forvaltningsøyemed og nå huser den berømte malerisamlingen, som vesentlig er grunnet av mediceerne.

Andre plasser og bygninger

Jernbanestasjonen i Firenze

Giovanni Micheluccis mest kjente verk er jernbanestasjonen i Firenze.

Jernbanestasjonen i Firenze
Av .

Mellom de to nevnte større plasser ligger den vakre bygningen Orsan michele (1337–1404), der laugene stilte opp statuer av sine skytshelgener i nisjer langs fasadene, blant annet Donatellos St. Georg. Overetasjen tjente som kornmagasin, mens det var innrettet kirke i underetasjen.

I byens sentrale del finnes også det middelalderske gotiske Bargello (1255–1345), tidligere politi- og fengselsbygning, nå nasjonalmuseum, med rike skatter av kunstindustri, statuer av Michelangelo, Donatello og mange andre.

Hittebarnshospitalet som Brunelleschi bygde (påbegynt 1421) har, i likhet med Brancaccikapellet, hatt stor betydning for den italienske kunsts historie.

Palasser og museer

Firenze

Firenze. Palazzo Rucellai, tegnet av Alberti, bygd av B. Rosselino, 1451–55, et fint eksempel på et renessansepalass. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Av de tallrike borglignende florentinske palasser kan fremheves Palazzo Medici-Riccardi (påbegynt 1444 av Michelozzo etter oppdrag av Medicifamiliens overhode Cosimo den eldre), Palazzo Strozzi (påbegynt 1489 av Benedetto da Majano), Palazzo Rucellai bygd av Bernardo Rossellino etter tegning (1450) av Leon Battista Alberti, som visstnok også er mester for Italias mest fornemme private palass, Palazzo Pitti (påbegynt 1458) på venstre bredd av elven Arno. Her ligger også Giardino di Boboli, et parkanlegg fra 1500-tallet. En stor malerisamling og statuer av Michelangelo finnes i Galleria dell'Accademia, i det arkeologiske museet er det egyptiske og etruskiske antikviteter.

Bruer

Firenze

Utsikt over byen med elven Arno som krysses av flere broer, blant annet den «bebygde» Ponte Vecchio. Mot midten av bildet sees tårnet til Palazzo Vecchio og til høyre domkirken, Santa Maria del Fiore, med Brunelleschis kuppel og Giottos kampanile.

Av /KF-arkiv ※.

Av de mange broer over Arno er den viktigste Ponte Vecchio med sine gullsmedbuer og sin overbygde gang fra Uffiziene til Pittipalasset, den eneste bro som ble spart av tyskerne under deres retrett 1944.

Omgivelser

Firenzes omegn er berømt for sin naturskjønnhet, og åsene rundt byen er beskyttet mot ny bebyggelse ved strenge restriksjoner. Best tar også selve byen seg ut sett fra høydene i sørøst, fra kirken San Miniato eller de nyere anleggene Piazzale Michelangelo og Viale dei Colli, en av Italias vakreste spaserveier, utført etter arkitekten G. Pozzis planer i 1860-årene.

Av andre naturskjønne anlegg har Firenze Le Cascine, en promenade langs Arno i nordvest. Steder utenfor byen, berømt for sin skjønnhet, er blant annet Certosa i sør, Bello Sguardo i vest og Fiesole i nordøst.

Økonomi

Firenze er et viktig handels- og finanssenter, og er også en viktig industriby med fremstilling av konfeksjon, skotøy, maskiner, kjemikalier, farmasøytiske produkter, porselen, smykker, møbler med mer. Byen har også betydelig grafisk industri og stor produksjon av kunsthåndverk.

Turismen spiller en viktig rolle for byens økonomi.

Utdanningsinstitusjoner

Det første universitetet i byen ble grunnlagt i 1321. I dag (2019) har universitetet (Università degli Studi di Firenze) over 50 000 studenter fordelt på 12 fakulteter. Det finnes også flere internasjonale universiteter (særlig engelskspråklige) i Firenze.

Byen har også kunstakademi og konservatorium, i tillegg til en rekke store og viktige bibliotek, som Biblioteca Nazionale Centrale (nasjonalbibliotek). Det finnes også flere kjente akademier og kulturinstitusjoner i byen, som Accademia della Crusca.

Historie

Romertid og middelalder

Den romerske byen Florentia skal, ifølge tradisjonen, ha blitt grunnlagt som militærkoloni av Julius Cæsars legioner i 59 fvt. Festningsbyen var omsluttet av bymurer, og man antar at den hadde et sted mellom 10 000 og 15 000 innbyggere i antikken. Byen hadde også et amfiteater utenfor bymurene.

I middelalderen hadde guelferne oftest makten i byen, som ble styrt aristokratisk av konsuler og en fremmed podestà, samt et hundremannsråd. Korstogstidens handelsoppsving satte Firenze i sterk fremvekst, dets ullspinnerier vant ry, og byen ble pengehandelens sentrum med bankfilialer rundt om. Særlig betydning hadde bankhusenes forbindelse med kurien.

I 1282 tok borgerne makten fra adelen. De rike laugsslektene spilte herrer, og den indre kampen ble fortsatt. Forfatningen skiftet stadig. En tid kom Firenze under fremmed herredømme, men fra 1382 hadde oligarkiet igjen makten (albizzierne). En opprørsbevegelse blant det lavere borgerskapet, Ciompi-oppstanden i 1378, fikk ingen varige sosiale følger.

Firenze var på slutten av 1200-tallet blant de største byene i Europa, og hadde i 1300 rundt 100 000 innbyggere. Byens katedral, Santa Maria del Fiore, ble påbegynt i 1296 og fullført på 1400-tallet. Ved innvielsen var den blant de aller største kirkene i verden, noe som tydelig viste at Firenze var en rik og betydningsfull by i denne perioden. Kulturelt spilte byen en svært viktig rolle, og forfattere som Dante Alighieri (1265–1321) og Giovanni Boccaccio (1313–1375) bidro til å gjøre Firenze til en viktig by i italiensk litteraturhistorie.

Storhetstid på 1400- og 1500-tallet

Firenze. Pazzi-kapellet, tegnet av Filippo Brunelleschi 1429.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I 1434 vant bankierslekten de' Medici frem til førerskapet, og med dem begynte Firenzes storhetstid. Vernet av fred blomstret borgerlivet, og kunsten nådde sin høyde, støttet av de rike slekter. Her nådde renessansen sin første blomstring. Cosimo de' Medici, kalt fedrelandets far, var den faktiske regent i årene 1434 til 1464. Under hans sønnesønn, Lorenzo il magnifico, nådde Firenzes praktutfoldelse toppunktet (1469–1492).

Pazziernes sammensvergelse i 1478 kostet Giuliano de' Medici livet, men Lorenzo ble reddet, og slektens makt forble urokket. I 1480 innrettet han et borgerråd på 70 mann. Etter hans død fulgte uro og forvirring. I 1494 ble mediceerne jaget bort, og dominikanerprioren Girolamo Savonarola ble byens mektigste mann, mens han forsøkte å omskape Firenze i teokratisk-demokratisk ånd. I 1498 ble han styrtet og brent, og etter en republikansk overgangsperiode vendte mediceerne i 1512 atter tilbake.

Slekten ble igjen jaget bort i 1527, men keiser Karl 5 og paven støttet den, og i 1530 ble Firenze inntatt etter et tappert forsvar. Alessandro ble hertug under keiserens overhøyhet, men han ble myrdet i 1537 av sin slektning Lorenzino og etterfulgt av Cosimo 1, som førte et stramt regime. Under ham ble Firenze forent med Siena, og han antok i 1569 tittelen storhertug av Toscana. Firenze ble Toscanas hovedstad.

Hovedstad

I 1799 ble Firenze besatt av franske tropper, i 1801 ble den hovedstad i det nye kongeriket Etruria, og i 1807 forent med det franske keiserriket. Restaurasjonen i 1814 gjenopprettet storhertugdømmet med Firenze som hovedstad. Under reisningen 1849 ble byen en kort tid proklamert som republikk.

Med storhertugdømmets opphør forsvant Firenzes hovedstadsverdighet, men i 1865 ble den det nye Italias hovedstad og kong Viktor Emanuels residens (i Palazzo Pitti) for imidlertid å måtte vike plassen for Roma i 1871. Da Firenze ble nasjonens hovedstad i 1865, ble deler av byens historiske sentrum revet for å gi plass til nye monumentalbygg, og byen kom lenge til å lide under den gjelden den pådro seg under sine bestrebelser for å utstyre seg som rikshovedstad.

1900-tallet

Befolkningsveksten i Firenze var stor i første halvdel av 1900-tallet, da turisme og handel bidro til å skape flere arbeidsplasser i byen.

Under andre verdenskrig forårsaket tyskerne betydelige ødeleggelser under sin retrett i august 1944, da de blant annet sprengte alle broene i sentrum av byen. Ponte Vecchio var den eneste broen som ble spart.

Firenze ble rammet av en kolossal oversvømmelse den 4. november 1966, da vannstanden i Arno steg med mange meter i løpet av kort tid, noe som medførte store ødeleggelser i byen. En rekke kunstverk, i tillegg til tusenvis av gamle dokumenter og bøker, fikk store skader.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg