Kroningen av motpave Benedikt 8 i Avignon, 28. september 1394 av Ukjent. Falt i det fri (Public domain)

Motpave, en person som med betydelig politisk eller kirkelig støtte gjør krav på å være den katolske kirkes  pave  samtidig med en annen, og som i ettertid regnes for å ha vært urettmessig.

Det er vanlig å regne Sankt Hippolyt (217–235) som den første motpave i den katolske kirkes historie, men noen regner også Natalius (ca. 200) som den første. På det meste har det vært tre personer som har gjort krav på pavedømmet samtidig. Det var under Det vestlige skismet i 1378–1417, da kampen mellom episkopalister og papalister nådde et høydepunkt. Skismet ble avsluttet av Konstanz-konsilet(1414–1418). Den siste historiske motpaven var Felix 5 (1439–1449). I alt har det vært 39 eller 40 motpaver, avhengig av hvem man regner som den første, og alle før 1450.

De som regnes som motpaver står ikke på Den katolske kirkes offisielle liste over historiske paver. Noen motpaver bærer også samme navn, noe som kan føre til forvirring. For eksempel regnes Johannes 23 (1410–1415) i dag som motpave, i motsetning til Sankt Johannes 23 (1958–1963).

Benedikt 16 er, etter sin avgang, ikke en motpave, men pave emeritus.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.