Dagsposten

Avishode til Dagsposten
Dagsposten.
Da krigen kom i 1940, hadde Dagsposten et opplag på 15 000. Avisen hadde vært tyskvennlig etter Hitlers maktovertakelse, og fra 15. oktober 1940 hadde den merkelappen «Organ for Nasjonal Samling» under avishodet, visstnok etter påtrykk fra Quisling. Etter stort frafall av abonnenter og annonsører fi kk avisen tillatelse til å fjerne tilknytningserklæringen, men da var det for seint. Da freden kom i 1945, var avisen så kompromittert at den ikke kunne fortsette, selv om den hadde et opplag på nær 19 000. Redaktør Johannes Knudsen ble dømt til fi re års tvangsarbeid og rettighetstap i ti år.
Dagsposten
Harald Damslet/BONO 2010.

Artikkelstart

Dagsposten, tidligere dagsavis i Trondheim, utkom 1877–1945.

Avisen var upolitisk til 1883, venstreblad til 1902, siden 1909 organ for Frisinnede Venstre (Frisinnede Folkeparti). I 1940 ble Dagsposten nazifisert og gjort til organ for Nasjonal Samling.

Historie

Dagsposten startet som Johan Sverdrups organ nordenfjells og endte som «organ for Nasjonal Samling». Begge partivalg ble gjort av avisens sittende redaktør. I 1877 var det den lærerutdannede Olai Olsen med aviserfaring både fra Levanger og Trondhjems Stiftsavis, i 1940 var det Johannes Knudsen, som hadde vært avisens redaktør siden 1917. I mellomtiden hadde avisen vært gjennom mange politiske bataljer, men var til sin dødsdag, 8. mai 1945, Trondhjems ledende avis.

Dagsposten fikk en flygende start selv om de økonomiske forholdene var dårlige for byens handelsstand i siste halvdel av 1870-åra. Etter kort tid var avisen den største nord for Dovre, og en av venstrebevegelsens mest innflytelsesrike. Hjalmar Løken hadde redaktøransvaret fra 1886 til 1890, da fetteren Håkon Løken overtok fram til 1902. I denne perioden blomstret avisen opp og nådde et opplag på rundt 10 000. Trondhjems Adresseavis hadde bare halvparten. Under striden om bynavnet holdt Dagsposten på Trondhjem, og vant lesere på det.

Under Håkon Løkens ledelse ble avisen mer radikal, særlig i unionssaken. Mot slutten av perioden forlangte avisens eiere at Løken skulle redigere den i samsvar med Samlingspartiets politikk i unionssaken. Løken nektet, og etter først å ha tilbudt seg å kjøpe ut aksjonærene, startet han i 1902 en ny og radikal Venstre-avis, Nidaros. Hele den redaksjonelle staben ble med ham over i den nye avisen, og det ble en stri sak for den nye redaktøren i Dagsposten, H.O. Oppedal, å bygge opp redaksjonen.

Avisen fortsatte som talerør for Samlingspartiet, som i 1909 ble Frisinnede Venstre. Under de politiske oppgjørene med den voksende arbeiderbevegelsen i 1930-åra, begynte avisen å lefle med politiske ideer på ytterste høyre fløy. Dagsposten ville demme opp mot bolsjevismen, et standpunkt som også Adresseavisen og Nasjonalbladet forfektet. Avisen var også svært negativ til at den tyske pasifisten og sosialisten Carl von Ossietzky ble tildelt Nobels fredspris i 1936.

Under okkupasjonen opptrådte den som klakør for Quisling og ble følgelig stanset av Hjemmefronten i mai 1945. Dagsposten hadde gjennom hele sin eksistens en solid økonomi, og et tidsmessig teknisk utstyr. I mai 1945 ble lokaler, trykkeri og andre materielle ressurser stilt til rådighet for etableringen av den nye kristne Dagsavisa.

Opplag

År Opplag
1932 16000

Fakta

  • Første nr. 2.10.1877.
  • Siste nr. 8.5.1945 Ga også ut landsutgaven Trønderen 29.12.1887–31.3.1942.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg