Concem-ulykken var en ulykke med lekteren «Concem» 4. november 1985. «Concem» kantret med 22 personer om bord i Hinnavågen i Gandsfjorden like utenfor Stavanger. Ti personer ombord omkom.

«Concem» var en betongfabrikk på en lekter. Høsten 1985 produserte den betong til glidestøping av cellene på Gullfaks B-plattformen, som var en av flere betongplattformer som Norwegian Contractors bygde.  «Concem» lå fortøyd ved siden av Gullfaks B.

Ulykken førte til krav om opplæring av personell og at slike fartøy skal være bemannet med maritimt utdannet personell eller skipsingeniører.

«Concem» var satt sammen av to skipsskrog. Forskipet var av M/S «Belbue», som ble levert i mai 1968 fra Bremen Vulkan, Bremen. M/S «Belbue» var et OBO-skip, rederi Belship, Oslo, og hadde en brutto-tonnasje på 11 362 tonn. Skipet ble solgt i 1975 til greske redere og fikk da navnet «Dimitris E.»

Frem til 1977 var skipet klasset i Det Norske Veritas (DNV) og etter dette i Lloyds. Skipet ble senere omdøpt til «Universe Glory», deretter til «Escape». Det ble i 1982 solgt til Ruud Pedersens rederi i Oslo. I 1983 ble skipet delt i to på Rickmers Verft i Bremen. Akterskipet ble satt sammen  med forskipet på M/S «Essi Silje», en kjemikalietanker som hadde fått akterskipet ødelagt av brann.

M/S «Belbue»s forskip ble liggende igjen ved Rickmers Verft inntil folk fra Norwegian Contractors reiste ned og besiktiget dette i 1983, sammen med en representant fra Maritime Engineering A/S. Norwegian Contractors interesse for skroget var å skaffe seg en lekter for mørtel- og betongproduksjon, og dessuten et lager for sement, kjemikalier og tilslagsmaterialer. Resultatet ble «Concem» som ble levert fra Framnes Mek. Verksted A/S i Sandefjord i november 1983. Lekteren var da 4442 bruttotonn, 86,45 meter lang og 20,57 meter bredt.

«Concem» var bygget både som fabrikasjonssted for en spesiell mørtelblanding som skulle  brukes i Nordsjøen og for fremstilling av betong til konstruksjoner i Gandsfjorden ved Stavanger.  For det første formålet ble det under dekk forut montert et enkelt blandeverk, og for det andre formålet ble det gjort mulig å plassere lagersiloer for sand og singel og to betongstasjoner på fartøyets dekk.

Fartøyet ble slept til Stavanger og derfra ut på Statfjord-feltet hvor man utførte det såkalte gysnings-arbeidet på Statfjord C. Det ble laget en spesiell mørtelblanding som ble sprøytet under Statfjord C-plattformen for å sikre mot utvasking av havbunnen.

Operasjonen varte i ca. 6 dager. Fartøyet var bemannet etter gjeldende regler med maritimt personell. Det var ikke problemer av stabilitet eller av annen art under dette arbeidet. I forbindelse med operasjonen i Nordsjøen ble det oppdaget en liten lekkasje fra dobbeltbunnen og inn i aktre sementrom. Det var en pinne-skrue i et mannhull som var skadet og en del vann hadde trengt inn i rennen for uttak av sement. Lekkasjen ble reparert av folk fra Norwegian Contractors og reparasjonen ble kontrollert ved å fylle opp tanken på nytt.

«Concem»  var godkjent for offshoreoperasjoner både med hensyn til stabilitet og styrke. For operasjoner i Gandsfjorden med betongstasjoner var det foretatt stabilitetsberegninger som ubemannet lekter.  Disse var godkjent. Det var imidlertid ikke foretatt tilhørende styrkeberegninger. Lekteren var ellers utstyrt med slepeører, hadde to styrefinner akterut, det var et anker om bord, og flere fortøyningsvinsjer på dekket.

Høsten 1984 monterte man fundamentet for betongblandeverk på lekterens dekk. Beregningsarbeidet ble utført av firmaet Norsea A/S i Dusavik, Stavanger, men monteringsarbeidet ble utført av Norwegian Contractors i Hinnavågen. De utførte arbeidet ved hjelp av innleide folk. Det var forutsatt at fundamentene skulle sikre blandeverk og siloer mot forskyvninger i horisontalplanet, men ikke i vertikalplanet. Som en del av fundamenteringsarbeidene foretok man også forsterkninger av søyler under dekk. Tegningene for fundamentene ble ikke innsendt til DNV, som heller ikke fikk seg forelagt de forøkede vekter ved plassering av blandeverk, siloer og annet utstyr på dekket. Slike opplysninger hadde vært nødvendige for å kontrollere styrken av skroget.

Gullfaks B-plattformen lå sammen med «Concem» fortøyd i Hinnavågen i Gandsfjorden under glidestøpen. Rundt tusen ansatte var engasjert med å støpe den 19 celler store bunnseksjonen. De fleste var midlertidig ansatte. De var kommet omtrent halvveis i glidestøpen da ulykken inntraff. Rundt 10 dagers støp gjenstod.

Den mandagskvelden ulykken skjedde var 22 ansatte i Norwegian Contractors om bord på lekteren. Betongblandeverkene gikk uavbrutt. På kveldsskiftet fra 15.00–23.00 var det rundt 200 mennesker i arbeid. Arbeidet bestod i hovedsak av å binde jern til støpen og å frakte betong fra lekteren til Gullfaks B.

Lekteren lå med en slagside på 4 grader til styrbord vendt mot Gullfaks B. Det var ikke uvanlig, men det var heller ikke slik det skulle være. Mange av ballasttankene var delvis fylt. De var «slakke», som det heter på sjømannsspråket. Det var heller ikke uvanlig, selv om man visste at det ville medføre en svekkelse av stabiliteten. Det ble lastet sement i det aktre lasterommet på babord og det fremste lasterommet på styrbord side, samtidig som det også ble tatt ut sement fra de samme lasterommene.

I det aktre lasterommet var det tatt ut mer sement på babord side enn på styrbord side. I tillegg var det et krater i forkant der sementen var tatt ut gjennom sluser i bunnen. Bunnen i lasterommet var dekket av en rekke paneler som igjen var dekket med en duk med små hull. For å få sementen ut, måtte det blåses luft under panelene. Sementen fikk da, blandet med luft, en nærmest flytende konsistens, og kunne renne ned i et sluk.

Ulykken skjedde klokken 20.50 da operatøren blåste luft under flere paneler samtidig, og unnlot rette opp slagsiden gradvis. En flodbølge av luftblandet sement raste fra babord til styrbord side av lasterommet. «Concem» krenget raskt til styrbord, og la seg i løpet av sekunder over til 180 grader, til bare bunnen stakk over havoverflaten. Kommisjonen antar at omkring 200 tonn sement på et øyeblikk raste over til styrbord side. Krengemomentet som oppsto var stort nok til å få «Concem» til å gå rundt.

Det ble nedsatt en uavhengig granskingskommisjon som bestod av teknisk direktør Nils Elster fra P.S. Engineering, Porsgrunn, professor Emil Aall Dahle fra NTH og kommisjonsformann, byrettsdommer Olav T. Laake. Granskningsrapporten var enstemmig.

Kommisjonen slo fast at årsaken ulykken var sammensatt og at ulykken skyldes en uheldig kombinasjon av følgende forhold:

  1. Dårlig stabilitet
  2. Slagside mot styrbord
  3. Skjev innlasting av sement
  4. Uheldig fremgangsmåte for uttak av sement

Punkt 3 og 4 førte til et større sementras fra babord til styrbord i aktre lasterom. I kombinasjon  med punkt 1 og 2 har dette raset ført til at «Concem» kantret til styrbord.

Kommisjonen konkluderte med at ingen enkeltperson kunne lastes for ulykken, men klandret eieren Norwegian Contractors for manglende opplæring av ballastoperatørene, manglende ledelse av kyndig personell av denne operasjonen, jevnfør arbeidsmiljøloven § 14b og § 14h. Kommisjonen reiste også spørsmål om straffeansvar i medhold av samme lovs § 87, jevnfør § 85.

Kommisjonen avdekket også mangelfulle forskrifter med hensyn til stabilitet av slike lektere, men konstaterte samtidig at stasjonære, ubemannende lektere som som opererte i innenskjærs fart neppe var dekket av skipskontrollens regler med hensyn til stabilitet. Norwegian Contractors tok rapportens konklusjon til etterretning.

Kommisjonen foreslo i granskingsrapporten at lektere av «Concem»- typen skal være bemannet med en kyndig person som skal påse at kravene til stabilitet blir oppfylt. Den foreslo også at operatørene om bord er forsvarlig opplært med hensyn til alle forhold som påvirker stabiliteten. Kommisjonen konkluderte med at den som skal ha overoppsynet må være maritimt utdannet.

Norwegian Contractors fikk en bot på 1,5 millioner kroner. Boten ble godtatt. Seks av de ansatte på lekteren var organisert i LO. På vegne av de LO-organiserte forhandlet Karl Nandrup Dahl fra LOs juridiske kontor med arbeidsgiver Norwegian Contractor og forsikringsselskapet Storebrand. Forhandlingene førte til at det ble utbetalt 250 000 kroner, på toppen av de forsikringene den enkelte hadde gjennom arbeidsgiver og fagforening. Den samlede erstatningsutbetalingen til de enkelte pårørende varierte betydelig.

Norwegian Contractors reiste et minnesmerke over de omkomne i den nye båthavnen i Jåttåvågen i Hinnavågen. Det ble avduket 27. mai 1992. Minnesmerket består av 10 stående granittsøyler med en navneplate i midten med innfelt tekst.

  • Justisdepartementet: Rapport fra undersøkelseskommisjonen i anledning lekteren ”Concem”s forlis den 4. november 1985. Oslo.
  • Utvalgte artikler fra Aftenposten, Nationen, NTB og Stavanger Aftenblad i tidsrommet 1985-2015

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.