Draugenplattformen. Av AS Norske Shell/Norsk oljemuseum. Begrenset gjenbruk

Norwegian Contractors

Den 472 m høye Troll A-plattformen under slep ut til feltet i mai 1995. Plattformen er et av verdens høyeste byggverk, og den høyeste flyttbare menneskeskapte innretning. Plattformen står nå på 330 meters vanndyp.

Troll-A

Av Intra Media/M-Press/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Norwegian Contractors er et tidligere norsk industriselskap opprettet i 1973 med hovedformål å utvikle og bygge betongkonstruksjoner for offshorevirksomheten. Selskapet utviklet design, konstruksjon og stod for bygging av en serie av betongplattformer for oljeindustrien fra 1975 til 1995. Denne plattformtypen fikk navnet Condeep og markerer norsk teknologi og industris inntreden i en ekspanerende oljevirksomhet til havs. Selskapet ble oppløst i 1996.

Faktaboks

Uttale: nå:wˈi:dʒn kəntrˈæktəz
Også kjent som: NC

Norsk industrisamarbeid

Ekofisktanken

Av ConocoPhillips/Norsk oljemuseum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Opprinnelig var Norwegian Contractors (NC) et arbeidsfellesskap mellom de tre største entreprenørfirmaene i Norge: Ingeniør Thor Furuholmen, Høyer-Ellefsen og Ingeniør F. Selmer. I samarbeid med Aker ble Norwegian Contractors opprettet som et selvstendig A/S som fra høsten 1987 ble heleiet av Aker.

14. mai 1971 inngikk Phillipsgruppen kontrakt med det franske selskapet C. G. Doris (nå Doris Group) om bygging av en lagertank i betong for Ekofisk-feltet. Allerede før kontrakten med Phillips var inngått, hadde C. G. Doris tatt kontakt med det norske entreprenørselskapet Ingeniør F. Selmer for å få et uforpliktende prisoverslag på betongarbeidet i en slik tank. Ingeniør F. Selmer hadde lang erfaring i betongkonstruksjoner fra vannmagasin, kornsiloer og støttepilarer til bruer, men med den byggetiden C. G. Doris opererte med for lagertanken, mente selskapet at de trengte assistanse. Høyer-Ellefsen var sammen med Selmer blant de tre ledende entreprenørene i Norge på denne sektoren, og de to selskapene inngikk et samarbeid for å løse oppgaven. Ekofisktanken ble levert juni 1973.

De to selskapene inngikk videre et samarbeid med Thor Furuholmen og sammen fikk de den første kontrakten på bygging av betongplattform i Nordsjøen. Denne plattformtypen fikk navnet Condeep og markerer norsk teknologi og -industris inntreden i en ekspanerende oljevirksomhet til havs.

Plattformer med Condeep-design

Condeep er en forkortelse for Concrete Platform for Deep Waters, og er en betongkonstruksjon for understøttelse av et fabrikasjonsanlegg for olje og gass som står stabilt på havbunnen kun ved hjelp av egen tyngde. Dette kalles på engelsk Gravity Base Structure (GBS). Disse plattformene introduserte spennbetong som byggemateriale som forente en rekke tekniske fordeler med kort byggetid og rimelige levetidskostander og dermed store besparelser for oljeselskapene.

Plattformer med Condeep-design

Installert	Felt/Enhet	Original operatør	Plattform type	Vanndyp (m)
1975	Beryl A	Mobil	GBS-skaft	118
1975	Brent B	Shell	GBS 3-skaft	140
1975	Frigg CDP 1	Total	Caisson, Jarlan Wall	104
1976	Brent D	Shell	GBS 3-skaft	140
1977	Frigg TCP 2	Elf	GBS 3-skaft	104
1977	Statfjord A	Mobil	GBS 3-skaft	145
1981	Statfjord B	Mobil	GBS 4-skaft	145
1984	Statfjord C	Mobil	GBS 4-skaft	145
1986	Gullfaks A	Statoil	GBS 4-skaft	135
1987	Gullfaks B	Statoil	GBS 3-skaft	141
1988	Oseberg A	Norsk Hydro	GBS 4-skaft	109
1989	Gullfaks C	Statoil	GBS 4-skaft	216
1993	Sleipner A	Statoil	GBS 4-skaft	82
1993	Draugen	Shell	GBS monotower	251
1995	Troll A	Shell	GBS 4- skaft	303

Betongplattformer

Av Dr. techn. Olav Olsen a.s./Norsk Oljemuseum .

Lisens: Begrenset gjenbruk

Personene bak

Utviklingen av Condeep var et resultat av mange personers innsats. Tre av dem trekkes spesielt fram:

Overingeniør Olav Mo utviklet ideen til Condeep-løsningen og betydde mye for den videre tekniske bearbeidingen. Han søkte senere patent på Condeep-plattformen.
Direktør Helge Molland hadde ansvaret for å utvikle samarbeidet med andre selskaper og aktivt bearbeide markedet som var nødvendig for at et slikt pionerprosjekt skulle lykkes.
Dr. techn. Olav Olsen, som var landets ledende ekspert på skallkonstruksjoner, ble engasjert helt fra begynnelsen av. Han utarbeidet den endelige løsningen som ble brukt for Beryl A, og hadde stor betydning for de løsninger som kom senere.

Olav Olsen fikk den internasjonale utmerkelsen Gustave Magnels gullmedalje for designet av Draugen-plattformen i 1991.

Historikk

Utviklingen av Norwegian Contractors kan deles i tre perioder, med en første fase fra 1973 til 1978, en ekspansjonsfase fra 1978 til 1988, og til slutt en siste periode fra 1988 til selskapet ble oppløst i 1996.

Pionertid

I 1971 inngikk Phillipsgruppen et samarbeid med franske C. G. Doris og norske Ingeniør F. Selmer og Høyer-Ellefsen om bygging av en lagertank i betong for Ekofisk-feltet. Tanken ble slept ut til feltet i juni 1973. Prosjektet sporet an etableringen av Norwegian Contractors.

Sleping av Ekofisk-tanken

Av Erik Thorberg/NTB/Scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Perioden startet i 1973 med kontrakten på den første betongplattformen, som ble levert til Mobils Beryl A i engelsk sektor av Nordsjøen i 1975. Fokuset til selskapet i disse årene var leveranser og mindre tid til videreutvikling. Perioden ble avsluttet med leveringen av Statfjord A til Statfjord-feltet og plattformen TCP-2 til Frigg-feltet i 1977. Omsetningen disse første årene utgjorde tilsammen nesten 9,5 milliarder kroner (1995 kroner), med en topp i 1975 på ca. 2,75 milliarder kroner.

Ekspansjon

Den neste perioden omfattet årene 1978 til 1988 og inneholder byggingen av seks Condeep-plattformer, som var: Statfjord B, Statfjord C, Gullfaks A, Gullfaks B, Oseberg A, Gullfaks C. Alle betongkonstruksjonene ble bygd på lisenser der norske selskaper var operatør.

Byggingen forgikk i Hinnavågen utenfor Stavanger. Det ble kalt «gliden» som er en betegnelse på at støpingen foregikk uavbrutt. Flere hundre arbeidstakere var engasjert i byggarbeidet. Under bygging av Gullfaks B skjedde en en stor arbeidsulykke. Sementlekteren Concem, som lå inntil plattformen kantret og ti arbeidere mistet livet. Selskapet fikk en bot på 1.5 million kroner.

I denne perioden innførte myndighetene krav om at også betongplattformene måtte kunne fjernes fra feltene etter at produksjonen var avsluttet. Derfor måtte alle Condeep som ble bygget etter 1980 designes for dette kravet.

Selskapet hadde en samlet omsetning i dette tiåret (1978–1988) på mer enn 18,5 milliarder kroner og omtrent 3 milliarder i toppåret 1986.

Les mer om Concem-ulykken.

Teknologisprang

Troll A er bygget for et havdyp på 303 meter. Her ses plattformen tegnet i samme målestokk som Eiffeltårnet.

Condeep

Av KF/Store norske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Den siste perioden startet i 1988 med byggestarten på den første Sleipner-plattformen og ble avsluttet med leveransen av Troll-plattformen i 1995. Det er i denne perioden Norwegian Contractors gjorde de virkelig store teknologiske sprangene med flere nye plattformløsninger samtidig, både flytende og bunnfaste. Spesielt var havdyp ned mot 300 meter en utfordring.

Omsetningen disse siste årene var samlet på omtrent 19 milliarder kroner (1995). Toppåret var 1993 med en omsetning på mer enn 4,5 milliarder kroner. Dette året var også bemanningen på sitt høyeste. I en periode i løpet av dette året var cirka 4100 mennesker engasjert i driften av Norwegian Contractors.

Omdømmetap og mangel på byggeprosjekter

Under bygging i april 1991 gikk understellet til Sleipner A til bunns i Gandsfjorden. Etter dette ble det varslet flere erstatningssaker mot Norwegian Contractors og Aker. Havariet fikk konsekvenser for hele Norwegian Contractors og ga flere utfordringer for plattformene Draugen, Troll og Heidrun. Tilliten til selskapet ble svekket og de nye store funnene på norsk kontinentalsokkel ble gjort på mer enn 400 meters vanndyp. Spesielt disse to faktorene gjorde at det ikke ble flere store oppdrag og selskapet ble vedtatt oppløst i 1996.

Aker kjøpte opp Norwegian Contractors i 1987. Siden oppløsningen av Norwegian Contractors som eget selskap har organisasjonen skiftet navn flere ganger (Aker Maritime, Aker Solutions, med flere). I 2019 er restene etter Norwegian Contractors en del av Kværner ASA.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Meland, Trude (2012): "Støping", Industriminne Statfjord. Norsk Oljemuseum
Stangeland, Per (1977). Condeep: En arbeidsplass i Stavanger. Stavanger: Rogalandsforskning.
Steen, &. (2002). Den frie tanke : Om kreativ frihet og en ledende norsk ingeniør. Lillestrøm: Byggenæringens forlag
Steen, &., & Norwegian Contractors. (1993). På dypt vann: Norwegian Contractors 1973–1993. Oslo: Norwegian Contractors

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Petroleumsselskaper

Marie Smith-Solbakken

Professor, Universitetet i Stavanger