Borgerhus i nederlandsk renessansestil, bygd 1616. Amagertorv i København.

av Lars Mæhlum. begrenset

Fra den yngre steinalder, ca. 3300–1500 f.Kr., er det i Barkær på østkysten av Jylland funnet rester av to langhus med en bærende konstruksjon av jordgravne stolper, trolig med vegger av flettede greiner og leire. Bygningene er datert til ca. 2500 f.Kr. Av mer monumentale anlegg fra perioden er de mange dysser og ganggraver i form av jord- og steinkonstruksjoner. Bronsealderen, ca. 1500–500 f.Kr., har ikke etterlatt seg spor av betydning etter bebyggelse. Som arkitekturmonumenter må man imidlertid regne de mange kuppelformete gravhauger langs de gamle hærveiene ved Limfjorden og kysten av Nordvest-Sjælland.

Med klimaforandringen i jernalderen, ca. 500 f.Kr.–800 e.Kr., ble man tvunget til å bygge mer solide boliger og å holde husdyr innendørs om vinteren. Ut fra arkeologiske funn har man kunnet rekonstruere eksempler på periodens bebyggelse med vegger av torv eller rekker av jordgravne stolper med ifyll av greiner og leire og taktekking av torv eller strå.

Fra vikingtiden, ca. 800–1050, finnes spor etter store militæranlegg. Mest kjent er Trelleborg på Sjælland. Anlegget er utformet med sirkulære voller som omgir regelmessig plasserte bygninger der jordgravne stolper har dannet den bærende konstruksjon. En av bygningene er forsøksvis rekonstruert. Til landets forsvar hørte også anlegget Danevirke, ca. 800, langs sørgrensen.

Hus med bindingsverk på Samsø.

av Danmarks Turistråd/Thomas Nykrog. begrenset

Roskilde domkirke er Danmarks betydeligste byggverk fra middelalderen. Den ble påbegynt i romansk stil og fullført under gotikken. De fleste danske konger og dronninger er gravlagt her.

av Danmarks Turistråd/Preben Eider. begrenset

De første kirkebyggene var trekirker med jordgravne stolper. Den første kjente steinkirken ble reist i Roskilde på 1000-tallet, men det var først etter 1100 at stordelen av de romanske kirkene ble reist. Mellom ca. 1100 og 1250 ble det reist nær 1800 kirker. Impulsene til kirkebyggingen kom vesentlig fra Tyskland. Omkring 1100 var det innen det nåværende danske området påbegynt katedraler i Ribe og Viborg. Et sentralt monument fra romansk tid er Vor Frue Kirke i Kalundborg. Mot slutten av 1100-tallet ble tegl det mest alminnelige materialet for større bygninger og anlegg.

Sentrale kirkebygg fra gotikken (ca. 1200–1536) er Roskilde domkirke (ca. 1170–1400), St. Knuds kirke i Odense (1200–1400-tallet), og koret i Århus domkirke (ca. 1390).

På 1400-tallet kom den tyske hallkirketypen til Danmark og ble bl.a. benyttet ved birgittinerklosteret i Maribo på Lolland. De eldste danske klostre ble anlagt alt i romansk tid, men de fleste ble bygd på 1300–1400-tallet. Karmelitterklosteret i Helsingør (1400-tallet) er Nordens best bevarte klosteranlegg.

Også i forsvarsanlegg ble tegl benyttet. Sørgrensens gamle voll ble utbygd med spredte festninger og de viktigste handelsveiene ble befestet. I første del av middelalderen bestod borgene gjerne av en palisade eller ringmur med et sentralt tårnbygg. Gåsetårnet i Vordingborg (1300-tallet) er et sent eksempel på et slikt anlegg. Økt bruk av kanoner i senmiddelalderen nødvendiggjorde tykkere murer eller jordvoller.

De første byene vokste frem i løpet av middelalderen. Bebyggelsen var tilsvarende den som preget landsbygda med ulike former for bindingsverk der eik var det viktigste trematerialet. Et viktig skritt fremover skjedde da man lærte å plassere de bærende stolper på steiner eller en liggende svill. Omkring år 1500 kom de første bindingsverkhus i to etasjer. På samme tid tok man til å mure ut veggflatene mellom bindingsverket med tegl og å legge teglpanner på takene. I enkelte byer ble det også reist murte bolighus. I bl.a. Helsingør og Kalundborg er det bevart eksempler på senmiddelalderske teglhus. De strategisk viktigste byene ble befestet med voller. Byporten i Stege på Møn (1400-tallet) er rest av et større anlegg.

Som et uttrykk for adelens sterke stilling ble det etter reformasjonen bygd herregårder over hele Danmark, gjerne med et visst forsvarsmessig preg. Bevarte adelsseter fra 1500-tallet er bl.a. Rygård og Egeskov på Fyn. Stilhistorisk hører disse anleggene til renessansen, som i Danmark kom til å vare til ca. 1660. Det viktigste byggematerialet var tegl. Frederik 2 var den første som bevisst gjorde bruk av arkitekturen for å understreke kongens maktstilling. 1575–85 lot han bygge Kronborg slott der den viktige Øresundtollen ble krevd inn. Flere nederlandske arkitekter medvirket til utformingen av det fire-fløyete anlegget som utvendig er kledt med sandstein. Innvendig er Riddersalen blitt stående som Danmarks fremste renessanseinteriør.

Christian 4 lot oppføre en rekke anlegg preget av nederlandsk inspirert renessanse. Mest kjent er slottet Rosenborg i København (1606–34). Til Københavns universitet lot kongen oppføre Trinitatis kirke med det karakteristiske Rundetårn (1637–56). Fra Christian 4s regjeringstid er også den nåværende børsbygningen i København (1619–25). Langt den største delen av bebyggelsen var likevel stadig bygd i bindingsverksteknikk. Byene Ribe på Jylland og Køge på Sjælland er særlig rike på bindingsverkshus fra renessansetiden.

Vor Frelsers Kirke i København med sitt karakteristiske snodde spir - Danmarks første barokkirke.

av Lars Mæhlum. begrenset

Vesentlig for utviklingen av den danske barokk, ca. 1660–1730, var innføringen av eneveldet og den vekt som derved ble lagt på å gjøre København til en verdig residensby. Et viktig monument fra første del av perioden er slottet Charlottenborg i København (1672–83), som fikk stor betydning for utformingen av en rekke andre representative bygninger og herregårder. Vor Frelsers Kirke i København, som i hovedsak ble reist 1682–96 etter tegninger av Lambert von Haven, var i likhet med Charlottenborg preget av nederlandsk barokk.

Ved 1700-tallets begynnelse ble den italienske påvirkning sterkere, bl.a. i form av pussete fasader, slik det kan sees i Frederiksberg slott som Frederik 4 lot oppføre utenfor København (1699–1709) med E. Brandenburger og Johan Conrad Ernst som arkitekter.

En voldsom brann i 1728 la store deler av København i aske. I stedet for de tidligere bindingsverkshus ble det oppført bygninger med fasader av tegl. En del av disse er stadig bevart, bl.a. i Gråbrødrekvarteret.

Senbarokken og rokokkoen, ca. 1730–54, ble en rik tid for dansk bygningskunst. Den nye rokokkopåvirkningen kom til landet allerede mens barokken ennå var fullt levedyktig, og de to stilretningene kom til å blomstre side om side. Christian 6 lot i København oppføre praktslottet Christiansborg med E. D. Häusser som den sentrale arkitekt, men der også periodens fremste arkitekter, Laurids de Thurah og Nicolai Eigtved, fikk sine første oppgaver. Selve slottsbygningen gikk tapt i en brann 1794, men også det bevarte rideanlegget (1733–45) er selv etter europeisk målestokk et betydelig barokkmonument.

Et annet viktig barokkmonument fra perioden er den lille Eremitagen i Jægersborg dyrehave (1734–36), med Thurah som arkitekt. Sammen med Johan Cornelius Krieger stod Eigtved og Thurah for utformingen av Ledreborg slott ved Roskilde (1739–48), som blir regnet for et av de vakreste herregårdsanlegg i Danmark.

Eigtveds hovedverk var utformingen av Frederiksstaden i København med den åttekantede Amalienborg-plassen, der det ble bygd fire nærmest identiske paleer for fire fremtredende adelsmenn (1750–54). Plassrommet er et av den europeiske rokokkos sentrale monumenter. Etter brannen på Christiansborg slott 1794 ble de fire paleene kjøpt til bolig for kongefamilien.

1754 ble franskmannen N. H. Jardin utnevnt til professor i arkitektur ved Det Kgl. Kunstakademi, som var blitt opprettet samme år. Han innledet den klassisistiske perioden i dansk arkitektur som skulle komme til å vare til ca. 1850. Den betydeligste av Jardins elever var Caspar Frederik Harsdorff. Som sitt hovedverk regnet han gravkapellet for Frederik 5 ved domkirken i Roskilde, fullført 1825 av Christian Frederik Hansen etter Harsdorffs tegninger. Han fikk også stor betydning for utviklingen av den mer anonyme bebyggelsen i København.

En annen fremtredende elev av Jardin var arkitekten P. Meyn. Hans påvirkning av romersk barokk gjorde hans hovedverk, det kirurgiske akademi i København (1787), nokså ulikt Harsdorffs mer greskpåvirkete arkitektur.

Parallelt med de strenge klassisistiske krav til bygningskunsten blomstret også en frigjort romantikk som gav seg utslag i romantiske lystgårder og hageanlegg med paviljonger i eksotiske stilarter. Et sentralt eksempel er anlegget Liselund på Møn (1792–95), tegnet av A. Kirkerup.

Ved bombardementet av København 1807 ble nye kvartaler lagt i aske. Sentralt i gjenreisningsarbeidet stod Christian Frederik Hansen. København er for en stor del preget av hans forenklete uttrykksform. Han hadde den romerske arkitektur som sitt forbilde og var dessuten påvirket av den samtidige franske nyklassisisme med bruk av enkle geometriske former. Hansen var arkitekt for gjenreisingen av domkirken Vor Frue Kirke (1811–29), og Christiansborg, der bare slottskirken (1801–26) står tilbake.

Også en rekke av de andre byene i Danmark ble omkring 1800 preget av de samme klassisistiske idealer i form av hus i en og to etasjer med enkle, pussete fasader. I mindre byer som Sæby på Jylland og Kerteminde på Fyn kan man ennå finne vel bevarte områder. I enkelte deler av landet, som i Rønne på Bornholm, fortsatte bruken av bindingsverk et godt stykke inn på 1800-tallet.

Blant betydelige arkitekter under klassisismen er Gustav Friedrich Hetsch, hvis fremste bygg er synagogen i København (1831–33), Peder Malling som bl.a. stod for oppføringen av Københavns universitet (1831–36), med innslag av engelsk gotikk, og brødrene Christian og Theophilus Hansen og som i 1830-årene ble kalt til Athen der de stod for oppføringen av flere monumentale bygg.

Arkitekten Michael Gottlieb Bindesbøll representerer avslutningen på den klassisistiske perioden. Riktignok er hans hovedverk, Thorvaldsens Museum i København (1839–48), holdt i en streng klassisistisk form, men i andre av hans arbeider kan man også ane forbilder i andre epoker.

Palace Hotel i København (1907-10), et av hovedverkene i dansk jugendarkitektur.

av Lars Mæhlum. begrenset

Bindesbølls død i 1856 innleder en epoke der man i mangel av et samlende forbilde grep mer fritt tilbake i arkitekturhistorien. Periodens fremste arkitekt var Johan Daniel Herholdt. Hans gjennombruddsarbeid var universitetsbiblioteket i København (1856–61), der han i stor grad gjorde bruk av glass og støpejern. Herholdt kom også til å gjøre en viktig innsats i den begynnende villabyggingen, der han med inspirasjon fra engelsk arkitektur la grunnen for en friere planløsning av boliger.

Christian Hansen vendte tilbake til Danmark etter sitt opphold i Athen, og stod bl.a. for byggingen av det bysantinskpregete Kommunehospitalet i København (1859–63). En annen fremtredende arkitekt var Niels Siegfred Nebelong, som gjorde en særlig innsats for utviklingen av en egen arkitektur for industri og andre byggeoppgaver uten relevante historiske forbilder, bl.a. Skagens fyr (1858).

Frem mot århundreskiftet ble historismen sterkere og man arbeidet bevisst i ulike stilarter, alt etter byggeoppgavens art. Den fremste arkitekt i perioden var Ferdinand Meldahl. Han fullførte Frederikskirken i København, den såkalte Marmorkirken (1876–94), etter forbilde av Peterskirken i Roma. En annen betydelig arkitekt var Vilhelm Dahlerup, som i samarbeid med Ove Petersen stod for oppføringen av Det kongelige Teater i København (1872–74).

SAS-hotellet i København, 1956-61.

av Lars Mæhlum. begrenset

Nybygget til Det Kongelige Bibliotek i København, Den sorte diamant, som ble innviet 1999.

av Danmarks turistråd/Bob Krist. begrenset

Reaksjonen på 1800-tallets historisme ble først innvarslet med rådhuset i København (1892–1905) tegnet av Martin Nyrop. Som jugendstilens fremste representant i Danmark regnes Anton Sofus Rosen. Hans formglede er godt demonstrert i rådhusets nabobygg Palace Hotel (1907-10) med sitt iøynefallende tårn. Peder Vilhelm Jensen-Klint formulerte samtidig sitt krav om enkelhet, regional stilfølelse og materialbevissthet. Disse synspunktene ble manifestert i Grundtvig-kirken som ble oppført 1921–40.

Jensen-Klints synspunkter ble til dels formulert i opposisjon til Carl Petersens Faaborg museum (1912–15) og duoen Hack Kampmann og Aage Rafn, som sammen tegnet politigården i København (1918–24) under sterk påvirkning av C. F. Hansens klassisisme.

Et særtrekk ved dansk arkitektur er evnen til å absorbere og modifisere holdningene i de skiftende internasjonale strømningene. Landets til da eneste arkitekturskole var med sin 200-årige historie trygt forankret i håndverkstradisjonen som fordret nøysomhet i virkemidlene, enkle, sluttede bygningskropper med regelmessig vindusplassering og beskjedne detaljer. Funksjonalismens gjennombrudd ble derfor ikke den altomfattende fornyelsen som i andre europeiske land. Vi ser det tydelig i Århus universitet (1935–85), tegnet av Kay Otto Fisker, Povl Stegmann og C. F. Møller. Måten de første bygningskroppene ble lagt i terrenget viser sammen med en del detaljer til funksjonalismens ideer, men bruken av gul tegl og tradisjonelt saltak gjør anlegget mer regionalt enn internasjonalt funksjonalistisk. Et eksempel på funksjonalismen i en mer rendyrket form finner vi i Radiohuset i København (1934), tegnet av Vilhelm Lauritzen.

Arne Jacobsens første arbeider er preget av klassisismen, mens han i senere boligprosjekter vendte tilbake til den danske gule teglen og saltak i et formspråk klart påvirket av anonym middelhavsarkitektur. Rådhuset i Rødovre (1955) og SAS-hotellet i København (1959) har derimot forbilder i amerikansk internasjonal stil, spesielt arbeidene til Mies van der Rohe. Denne innflytelsen er også tydelig i Louisiana kunstmuseum i Humlebæk (1958), tegnet av Jørgen Bo og Vilhelm Wohlert.

Samtidig hadde Jørn Utzon markert seg med sin organisk inspirerte arkitektur. I 1957 vant Utzon den internasjonale konkurransen om nytt operahus i Sydney. Prosjektet viste store skallformete konstruksjoner svevende over et stort platå nådd via brede, slake trapper. Forutsetningene for dette hovedverket i nyere tids arkitektur fant Utzon i den anonyme arkitekturen i Nord-Afrika, Mexico, Kina og Japan.

I en avdempet form har brutalismen sine representanter først og fremst i arkitektene Knud Friis og Elmar Moltke Nielsen, som bl.a. med kurssenteret Scanticon ved Århus (1969) knyttet seg til en felles nordisk, mer enn bare dansk, tradisjon.

Parallelt med brutalismen vokste det frem en strukturalistisk retning som i hovedsak beskjeftiget seg med store byggeprogrammer. Ideene ble realisert i stor skala først i Odense Universitet (konkurranse i 1967) tegnet av Knud Holscher. Henning Larsen forfulgte tanken om huset som by i universitetssenteret på Dragvoll i Trondheim (1978), med innbygging og klimatisering av fordelingsgater mellom de ulike delene av universitetet.

En ekspansiv boligpolitikk i 1950- og 1960-årene gav støtet til reising av boligkomplekser som et stykke på vei realiserte modernismens planleggingsidealer med boliglameller stående fritt i landskapelige omgivelser, med Høje Gladsaxe utenfor København som det mest typiske eksempelet.

I 1970-årene ble idealet å bygge smått, variert og fleksibelt, på en måte som tok hensyn til landskap og vegetasjon, og ved å ta vare på eksisterende bebyggelse fremfor å rive og sanere. Resultatet ble såkalt tett, lav bebyggelse, som utover i 1970- og 1980-årene ble nærmest enerådende. Bebyggelsen ble nå delt opp i mindre grupper, i fellesskap med egne felleshus for beboernes sosiale fellesaktiviteter, og de enkelte boligene kunne bygges på og forandres etter som beboernes rombehov endret seg i takt med endringer i familiens sammensetning. Boligområdet Tinggården (1978), tegnet av Tegnestuen Vandkunsten, fremstår som en mellomting mellom by og land, med et tilstrebet selvgrodd og folkelig arkitektonisk uttrykk.

Danske arkitekter har hatt en rekke større oppdrag i utlandet, særlig i arabiske land, der de danske idealer om nøkternhet og orden synes å harmonere med opprinnelige verdier i de stedegne samfunn. Henning Larsen har tegnet Utenriksministeriet i Riyad, Saudi Arabia (1980–84), og arkitektkontoret Dissing+Weitling, som i 1971 ble etablert som en videreføring av Arne Jacobsens arkitektkontor, står bak nybygg for sentralbankene både i Kuwait (1973–76) og i Irak (1981–85). Sine evner til å forene funksjon og estetikk viste de i Kunstsammlung Nordrhein-Westfalen i Düsseldorf (1981–86), et oppdrag de fikk etter seier i en prestisjetung internasjonal konkurranse.

Ved siden av Utzons operahus i Sydney er Johan Otto von Spreckelsens seier i konkurransen om Tête Défense: L'Arche de la Défense, en kubisk utformet triumfbue i enden av Paris' historiske akse, fullført til tohundreårsjubileet for den franske revolusjon i 1989, en av de største triumfer for danske arkitekter i utlandet.

De postmodernistiske tendensene i den vestlige arkitekturen fikk ikke stort gjennomslag i Danmark. Det danske småhusbyggeriet har derimot vært preget av en tilbakevending til opprinnelige danske dyder; en tilknytning til det naturbundne enkle, med lettoppfattelige bygningskropper med knapp detaljering, bratte saltak og små vinduer, og en forsiktig eksperimentering med bruk av solenergi. Denne tendensen kan betegnes som et forsøk på å videreutvikle det som er blitt kalt nordisk modernisme. I de senere år har flere store, moderne kulturbyggprosjekter vist at dansk samtidsarkitektur hevder seg svært godt internasjonalt. Av slike bygg kan nevnes Arken Museum for Moderne kunst (åpnet 1996) ved Ishøj ved Køge bukt, 20 km sør for København, tegnet av Søren Robert Lund, Det Kongelige Biblioteks nye bygning på Slotsholmen, Den Sorte Diamant, tegnet av arkitektene Schmidt, Hammer & Lassen (ferdigstilt 1999) og ARoS Aarhus Kunstmuseum, også tegnet av Schmidt, Hammer & Lassen (innviet 2004).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.