Carlo Goldoni, italiensk dramatiker, grunnlegger av den moderne italienske komedie. Som ung rømte han med en skuespillertrupp. Da han kom hjem igjen, studerte han jus, tok en doktorgrad (1731) og praktiserte nå og da som advokat. Men han hadde tidlig begynt å skrive tragedier i tidens vanlige, franskinspirerte stil. Da en av dem, Belisario (1734), ble en publikumssuksess, bestemte han seg for å satse på teateret, men ikke i den tragiske sjanger. Han mente at selv om man etterlignet stilen til Aristofanes, Plautus og Terents, og lånte deres sujetter, måtte man kunne være morsommere og mer treffende i karakterskildringen enn dem. Vel eksisterte det en egenartet italiensk komedie (commedia dell'arte) som ennå hadde mange tilhengere, men han så ingen utviklingsmuligheter i dette improviserte teateret med sine stivnede mennesketyper.

Med Molière og det han hadde gjort for fransk teater som forbilde ville Goldoni skape en italiensk karakterkomedie. Han forlot sin juridiske karriere, allierte seg med en skuespillertrupp, avtalte å skrive 16 nye komedier i året for truppen – og holdt sitt løfte. Emner hentet han både fra eldre litteratur og fra egne opplevelser. Dialogen la han nært opp til dagligtalen, enten han skrev på italiensk, venetiansk dialekt eller på fransk. I alt skrev han om lag 150 komedier, bl.a. La donna di garbo (1743), La bottega del caffè (1749), La locandiera (1753), Un curioso accidente (1760), Il ventaglio (1765) og gråtekomedien (se comédie larmoyante) Pamela, en dramatisering av S. Richardsons sentimentale roman av samme navn, som ble oppført for et storgråtende publikum i Venezia 1750 og deretter oversatt til de fleste europeiske språk. En norsk-dansk utgave, Pamelia, ble trykt i Oslo.

Selv om en stor del av Venezias teatergjengere var begeistret for den nye komedien, dannet det seg et mektig, «nasjonalt» parti under ledelse av C. Gozzi, som med ulike midler forsøkte å motarbeide ham. I 1762 tok han imot en innbydelse til å assistere La Comédie italienne i Paris. Avskjedsforestillingen i Venezia, Una delle ultime sere di Carnevale, ble en triumf for Goldoni og hans komedier. Likevel ble han i Frankrike i 30 år. Til Ludvig 16s bryllup skrev han, på fransk, en av sine beste komedier, Le Bourru bienfaisant. Gjennom flere år var han lærer i italiensk for Ludvig 15s døtre og bodde i Versailles. Her skrev han ned sine berømte Mémoires (3 bd., 1787). Han skrev også flere tragedier og librettoer. Flere av Goldonis stykker har vært oppført i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.