Tradisjonell byggeskikk kan deles i ulike regionale stiler som gjenspeiler klima og lokale tradisjoner. I innlandsområdet Nedsjd har bygningene tykke vegger av soltørket leire. Bygningene er gjerne reist i direkte tilknytning til nabohus for å begrense antallet yttervegger. Husene er vanligvis i en eller to etasjer og er bygd rundt et sentralt gårdsrom. De glatte murene har små vinduer og er avsluttet med kreneleringer. Inngangsdørene er dekorert med utskjæringer eller de er malt i geometriske mønstre. Selv i hovedstaden Riyad er det stadig bevart enkelte eksempler på tradisjonell bebyggelse.

I Hedsjas, ved den nordlige delen av Rødehavet, har den tradisjonelle bebyggelsen pussede vegger av koralstein og tre. I deler av byen Jidda er det bevart osmansk og egyptisk preget bebyggelse fra 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Bygningene har vanligvis fire etasjer. Inngangsdørene er dekorert med utskjæringer. Vinduene er dekket av rikt utformede balkonger eller lemmer av tre. Særlig i Jidda er det lagt vekt på å bevare deler av den gamle bebyggelsen. Tilsvarende bebyggelse er imidlertid bevart i andre byer, blant annet i Mekka og Taif.

I Asir, ved den sørlige delen av Rødehavet, har den tradisjonelle bebyggelsen mange likhetstrekk med den som finnes i Jemen. Nord for byen Abha er bebyggelse med vegger av grovt bearbeidet stein vanlig. I området rundt Abha er husene ofte bygd av leire. Leirhusene kan være opp til åtte etasjer. Horisontale lag av steinplater er lagt inn i veggene for å beskytte konstruksjonen mot regn. De fineste husene i byen Nagran har takterrasser med brystvern, rikt bemalte dører og vinduer med farget glass. Rundt vinduene og dørene er murene hvitkalket utvendig.

I al-Hasa, ved den persiske bukt, har den tradisjonelle bebyggelsen mange likhetstrekk med bebyggelsen i Bahrain, Qatar og Dubai. I byene al-Hufuf og al-Qatif er det gjerne hus i to eller tre etasjer som er bygd rundt et sentralt gårdsrom. Veggene er av grovt bearbeidet stein som er murt med mørtel og pusset. Ytterveggene er ofte hvitkalkede. Spisse buer er et vanlig dekorasjonselement.

Etter den annen verdenskrig har det foregått en storstilt utbygging av viktige offentlige bygg og anlegg, i all hovedsak med bistand fra utenlandske arkitekter. Universitetet i Dhahran (1971) ble tegnet av Caudill, Rowlett og Scott, mens firmaet Helmuth, Obata & Kassabaum stod bak Kong Khaled internasjonale flyplass og universitetet i Riyad (1984). I 1984 ble også National Commerce Bank bygd ferdig, tegnet av det amerikanske firmaet Skidmore, Owings and Merrill, som to år tidligere hadde fullført den store teltkonstruksjonen over Haj-terminalen på flyplassen i Jidda. Et annet eksempel på en teltlignende konstruksjon, en bygningstype med klare regionale forankringer, er Frei Ottos sportshall i Jidda (1981). Den danske arkitekten Henning Larsens bygning for Utenriksministeriet i Riyad (1984) er nok et eksempel på at de utenlandske arkitektene arbeidet med å tilpasse en vestlig modernistisk arkitekturtradisjon til arabisk klima, bygningstypologi og formfølelse.

Også saudiarabiske arkitekter har i varierende grad hatt som mål å kombinere tradisjonelle verdier i det islamske samfunnet med behovet for endring og tilpasning til nye betingelser. Det gjelder tilbygget til profetens moske i Medina, tegnet av firmaet Binladdin i samarbeid med tyske arkitekter, Saudi Petrolium Tower (1984), tegnet av Zuhair Hamid Fayez og Ali Shuaibis Alik-Kindi Plaza (1989), begge i Riyad.

Mer entydig islamsk i sin tilnærming er den egyptiske arkitekten Abdel Wahed El-Wakil, som rundt 1980 gjennomførte flere viktige oppdrag i Jidda, som Corniche-moskeen, palasset for Al Sulaiman og en kontor- og utstillingsbygning for Datsunselskapet. Også jordaneren Rasem Badrans renovering av et byområde i Riyad (1992), blant annet med innpassing av en ny moské og et justispalass, knytter an til regionale tradisjoner, idet han i stor grad anvender det han oppfatter som standard islamske typologier, som gårdsrommet, arkaden og bønnehallen.

To bygningskomplekser som nå preger Riyads sentrum er Al Faisaliyah Center og Kingdom Center, begge med to markante skyskrapere lagt aksialt i forhold til hverandre. Det første av dem, Al Faisaliyah Center med en 267 m høy, spiss tårnbygning, tegnet av Foster & Partners, stod ferdig i 2000. Det andre, Kingdom Center med det spesielle Kingdom Tower på 302 m, tegnet av Ellerbe Becket Inc. og Omrania & Associates, stod ferdig i 2002. Komplekset inneholder en rekke forretninger, hotell, luksusleiligheter med mer. En stor åpning, øverst i bygningskroppen, blir om natten opplyst av kontinuerlig skiftende farget lys.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.