økonomiske goder som en enhet (person, husholdning, bedrift, stat) erverver i en viss periode. Inntekt (netto) kan også oppfattes som den mengde goder som kan disponeres over en periode uten at formuen reduseres. Inntekt kan opptjenes i penger eller naturalytelser; det første er det vanlige, men naturalier spiller fremdeles en viss rolle, f.eks. ved kårytelser, fri eller rimelig bolig, såkalte frynsegoder osv. Inntekt vurdert i penger betegnes nominell inntekt; med realinntekt mener man den mengde varer og tjenester som inntekten representerer. Denne siste størrelsen kan ikke fastlegges entydig, pga. indeksproblemer.
Inntektsbegreper
Inntekt spiller en sentral rolle i økonomisk tenkning, og det har vært lagt stor vekt på å utforme et system av innbyrdes sammenhengende inntektsbegreper. Dette er lagt opp slik at det kan anvendes på forskjellige typer av økonomiske enheter eller sektorer; i hovedsak er det de samme begreper som anvendes på den enkelte husholdnings og på hele samfunnets økonomi.
Inntekt oppstår i det alt vesentlige ved produksjonsvirksomhet. For et samfunn vil verdiskapingen uttrykt ved netto nasjonalprodukt beregnet etter markedspriser være grunnlaget for inntekt. Den inntekt som tilfaller deltagerne i produksjonen, behøver imidlertid ikke være identisk med dette; subsidier gjør at de får større inntekt enn nasjonalproduktet til markedspriser, indirekte skatter at de får mindre.
Ved å korrigere nasjonalproduktet for indirekte skatter og subsidier får man faktorinntekten. Når utlendingers og det offentliges inntekt av kapital trekkes fra, får man de samlede private innenlandske inntekter, som kan deles i personlige inntekter, og i inntekter for selskaper o.a. private institusjoner. Den kan også deles i lønn og eierinntekt; den siste omfatter vesentlig selskapenes inntekt og den del av de personlige inntekter som opptjenes ved selvstendig næringsvirksomhet.
For alle de inntektskategorier som er nevnt her kan man skjelne mellom opptjent (ervervet) inntekt og disponibel inntekt. Den siste fremkommer ved at man til den første legger mottatte og trekker fra avgitte inntektsoverføringer. For den enkelte inntektsmottager (person og selskap m.m.) vil forskjellen på opptjent og disponibel inntekt i det vesentlige svare til direkte skatt; mye som fra et samfunnsøkonomisk synspunkt er inntektsoverføring, vil privatøkonomisk bli oppfattet som inntekt; det gjelder bl.a. stønadsbetalinger fra offentlige trygder.
Rolle
Inntekt spiller en viktig rolle for økonomiske enheters handlinger. I mange tilfeller, som når det gjelder vanlige forbruksutgifter, vil den sette en effektiv grense for disponeringen. I andre tilfeller, spesielt når det gjelder kapitalutgifter, kan disponeringen ved kredittfinansiering gjøres større enn den disponible inntekt, men forventninger om fremtidig inntekt vil spille stor rolle for kapitaltransaksjoner. Pga. de personlige disponible inntekters begrensning av forbruket knytter det seg stor sosialpolitisk interesse til deres fordeling (se inntektsfordeling).
Inntektspolitikk
Erfaringene tyder på at det er vanskelig samtidig å oppnå full sysselsetting og stabilt prisnivå ved hjelp av en økonomisk politikk som begrenser seg til å ta sikte på å påvirke den samlede etterspørsel etter varer og tjenester. I mange land er derfor den tradisjonelle finanspolitikk og penge- og kredittpolitikk blitt supplert med inntektspolitikk, dvs. tiltak som mer direkte påvirker utviklingen av priser, lønninger og inntekter.
Som eksempler på inntektspolitikk kan nevnes myndighetenes direkte kontakt med partene i inntektsoppgjørene på arbeidsmarkedet, i jordbruk og fiske med sikte på å begrense de nominelle inntektstillegg, myndighetenes tilrettelegging av statistisk materiale for partene i inntektsoppgjørene, subsidiepolitikk, utbytteregulering og kontroll med konkurransereguleringer.
Skatt
Inntekt danner grunnlaget for en vesentlig del av person- og selskapsbeskatningen. Skattelovgivningens inntektsbegrep faller ikke alltid sammen med dem som nyttes i økonomiske analyser. Se inntektsskatt.
Statistikk
Inntektsstatistikken inneholder opplysninger om gjennomsnittsinntekter, inntektens sammensetning og inntektsfordelinger for personer og husholdninger. Et hovedmål for inntektsstatistikken er å gi indikatorer for den delen av levekårene som kan knyttes til inntekt. Det legges vekt på å presentere data som måler de økonomiske resursene som husholdningene har til sparing og forbruk. Statistikken omfatter derfor i prinsippet alle inntektene til en person eller til en husholdning i løpet av et år (lønn, inntekt av egen virksomhet, renteinntekt osv.). Dette skiller inntektsstatistikken fra lønnsstatistikken som kun omfatter den delen av inntekten som mottas som kompensasjon for betalt arbeid.
Inntektsstatistikken bygger på data fra inntekts- og formuesundersøkelsene, og den viktigste datakilden er skatteligningen. Undersøkelsen foretas årlig av Statistisk Sentralbyrå som en utvalgsundersøkelse; ved begynnelsen av 2000-årene omfatter den ca. 15 000 husholdninger.