Utvalgsundersøkelse, betegnelse på statistisk undersøkelse der man undersøker et utvalg av enheter i den populasjonen statistikken skal si noe om (se sampling). Slike undersøkelser er særlig brukt for å finne informasjon om store populasjoner ved å undersøke en liten andel av populasjonen, for eksempel ved politiske meningsmålinger.

Utvalgsundersøkelser kan ofte gi resultater som for praktiske formål er like gode som en fulltelling. En vanlig form for utvalg er å la alle enhetene i populasjonen ha samme sannsynlighet for å komme med i utvalget. Det kan oppnås ved forskjellige utvalgsplaner, blant annet ved enkelt tilfeldig utvalg. Siden bare en del av populasjonen observeres, vil det alltid være knyttet en viss usikkerhet til populasjonsanslagene basert på utvalget, og ved hjelp av statistiske metoder kan denne usikkerheten beregnes.

Andre typer feil enn slike utvalgsfeil kan også forekomme. En feilkilde kan være registerfeil, der registeret som utvalget trekkes fra ikke er en korrekt beskrivelse av populasjonen – for eksempel et bedriftsregister som ikke inneholder alle bedriftene. En annen type feil er svarfeil, som kan forekomme i intervju-undersøkelser på grunn av dårlig hukommelse, misforståelser eller manglende kunnskaper. En viktig feilkilde er frafall, der det mangler opplysninger fra enkelte enheter i utvalget. Frafall forekommer i praktisk talt alle utvalgsundersøkelser og kan medføre at utvalget blir skjevt i forhold til den populasjonen det er ment å representere. For å rette opp denne skjevheten kan man prøve å anslå hvilke verdier frafallsenhetene har. Dette kalles imputering og er en mye brukt teknikk i Statistisk sentralbyrås undersøkelser.

Anders N. Kiær var en pioner i bruken av utvalgsundersøkelser i 1890-årene. Grunnlaget til den klassiske utvalgsteorien som er mest i bruk i dag ble lagt av Jerzy Neyman i 1930-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

28. februar 2009 skrev Tord Høivik

Artikkelen sier at "Den vanligste formen for utvalg er enkelt tilfeldig utvalg, hvor alle enhetene i populasjonen har samme sannsynlighet for å komme med i utvalget."

Dette er misvisende. Et enkelt tilfeldig utvalg er resultatet av en utvalgsprosedyre der alle mulige utvalg av en viss størrelse (n) har samme sjanse for å bli trukket.

Hvis dette kravet er oppfylt, vil alle enheter ha samme sannsynlighet for å bli trukket. Men det omvendte gjelder ikke. Selv om en utvalgsprosedyre fører til at alle enheter har samme sannsynlighet, har vi ikke nødvendigvis å gjøre med et enkelt tilfeldig utvalg.

Jeg kan illustrere med et enkelt eksempel. La oss si at vi har en skole med 300 jenter og 300 gutter. Jeg definerer en utvalgsprosedyre slik:

1. kast et kronestykke
2. hvis kron kommer opp, skal utvalget bestå av alle jentene
3. hvis mynt kommer opp, skal utvalget bestå av alle guttene

Da har alle enheter samme sannsynlighet for å bli trukket. Men dette er ikke rent tilfeldige utvalg.

Mvh

Tord Høivik

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.