Homo er det vitenskapelige navnet til menneskeslekten, altså slekten som omfatter mennesket, Homo sapiens. Slekten har en 2,8 millioner lang historie før menneskearten oppsto. Med «tidlig Homo» menes de mer primitive artene innen menneskeslekten. Dette er en av de fasene i menneskets evolusjonshistorie vi har hatt dårligst oversikt over.
tidlig Homo
Rekonstruksjoner av kranier av Homo habilis (øverst) og Homo rudolfensis
Av
Torfinn Ørmen.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Olduvaidalen i Tanzania er et viktig funnsted for fossile mennesker og steinredskaper. Redskapskulturen olduwan er oppkalt etter Olduvai.
Det er kjent flere arter som regnes til fasen "tidlig Homo". Slektskapet dem i mellom er usikkert og det kan godt ha vært enda flere arter enn de vi kjenner nå.
Beskrivelse
Felles med senere arter av Homo er at stortåen har flatt ledd innerst og dermed har lite gripeevne, tommelen er lang og sterk, håndflaten er kvadratisk, de andre fingrene er korte og fingertuppene er brede. Hjernen har en grunnleggende moderne oppbygning, med synlige forskjeller på høyre og venstre hjernehalvdel med for eksempel talesenteret Brocas område tydelig større på venstre side. Asymmetrien imellom høyre og venstre side var som hos oss, med høyre pannelapp større enn venstre, og venstre bakhodelapp større enn høyre. Kjever og tenner var mindre enn hos australopithecinene.
Forskjellig fra de senere artene er at hjernevolumet var lite, fra cirka 500 til 750 kubikkcentimeter og hoftekammen sprikte mer, etter alt å dømme for å støtte en større tarm tilsvarende det som fantes hos Australopithecus.
Kultur
De lagde enkle steinredskaper (Olduwan-kulturen) for å skjære gjennom dyrehud og skjære løs kjøtt. Dette ga dem bedre tilgang til næringsrik mat, men ripene i emaljen på tennene tyder på at de fortsatt stort sett spiste det samme som Australopithecus, altså mye planter som tilsvarer det som finnes i kostholdet til sjimpanser. Det er lite som tyder på at de brukte ild.
Arter
Funn
Eldste kjente Homo
Homo habilis
Homo habilis er den arten av tidlig Homo som ble beskrevet først. Hjernevolumet var fra 530 til 700 kubikkcentimeter. De ser ut til å ha vært forholdsvis korte, med lange armer. De er kjent fra Kenya og Tanzania og kanskje Sør-Afrika. Alderen er 2,3 til 1,65 millioner år.
Homo rudolfensis
Homo rudolfensis er den eldste menneskeformen med forholdsvis stor hjerne (700 til 750 kubikkcentimeter), men den har en del trekk som skiller seg fra de andre artene av Homo. Anskiktet var stort og bredt med ganske store kjever, og hjernekassen var ganske høy og litt klokkeformet. Arten er kjent fra Malawi og Kenya, og alderen er 2,4 til 2 millioner år.
Homo naledi
Homo naledi ser ut til å være en sent overlevende (inntil for cirka 300 000 år siden) tidlig Homo i Sør-Afrika. Den er kjent fra et rikholdig fossilmateriale fra et hulesystem utenfor Johannesburg.
Homo floresiensis
Homo floresiensis er en av de minste menneskeutgavene som er kjent, og ser ut til å være en øydverg utviklet fra en tidlig Homo som vandret ut fra Afrika og ut til Flores i Indonesia uten at vi kjenner fossiler fra det asiatiske fastlandet eller de nærliggende øyene. Den kan ha levd på Flores fra minst 700 000 år siden inntil moderne mennesker ankom øya.
Homo luzonensis
Homo luzonensis er en tilsvarende form som Homo floresiensis, men fra Filippinene og enda litt mindre. Den er kjent fra tenner og noen få andre knokler.
Andre fossiler
I tillegg til disse er det kjent en del fossiler i Afrika som må høre til arter av tidlig Homo, men som er for fragmentariske til å kunne bestemmes til art.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.