Australopitheciner

Alle funn av nærmennesker er gjort i Afrika, hvor Raymond Arthur Dart i 1924 oppdaget den første hodeskallen. I slutten av 1930–årene og like etter andre verdenskrig gjorde Robert Broom en rekke interessante funn; og siden 1970–årene har de viktigste bidragene kommet fra Etiopia og sentrale deler av Øst-Afrika, men mange funn er også gjort i Sør-Afrika og det er et funn fra så langt vest som Tsjad.

Nærmenneskene var fra 110 til cirka 150 centimeter høye, gikk oppreist, hadde menneskelignende, skålformet bekken, fot med alle fem tærne rettet fremover, og armene var frie til å gripe gjenstander. Selv om stortærne var retter fremover kan de fortsatt ha hatt ganske god gripeevne.

Felles for alle artene er at hjernevolumet var lite, varierende mellom litt under 400 kubikkcentimeter og 580 kubikkcentimeter, minst hos de to eldste kjente artene. Ellers har kraniet mange menneskelignende trekk. Dette gjelder også formen på tennene, hvor det blant annet ikke finnes en stor hjørnetann som hos menneskeapene. Enkelte forskere har ment at nærmenneskene kunne lage primitive steinredskaper og muligens kjente til bruk av ild, men de færreste tror på dette i dag. Sannsynligvis var de altetere, med noen arter som hadde mer vegetarisk kosthold.

De eldste kjente representantene for slekten Australopithecus er cirka 4,2 millioner år. For mellom 4 og 3 millioner år siden fantes det allerede et mangfold av arter som er kjent fra fossiler, og i tillegg er det kjent en serie med 3,6 millioner år gamle fotavtrykk som ble funnet i et stivnet askelag i Tanzania i slutten av 1970–årene. De yngste Australopithecus–funnene er omkring en million år gamle.

I dag mener man at slekten Australopithecus for nærmere tre millioner år siden gav opphav til menneskeslekten Homo og at disse to slektene i opp mot en million år siden levde side om side i store deler av Øst–Afrika inntil Australopithecus døde ut for snaut en million år siden.

Variasjoner i utformingen av skjelettet og størrelse samt utformingen av kraniet, førte til at man tidligere delte inn nærmenneskene i flere forskjellige slekter. I dag er de fleste artene plassert i slekten Australopithecus, tre arter ofte i slekten Paranthropus og én art i Kenyanthropus. Noen få forskere foretrekker å ta de to eldste artene i Australopithecus ut i en egen slekt Praeanthropus, mens andre mener at det ikke er nødvendig.

• menneskets evolusjonshistorie
• Australopithecus
• Ardipitheciner