Australopitheciner

Hodeskalle av en kvinnelig Australopithecus africanus funnet i Sør-Afrika og nå i samlingen ved Transvaal Museum, Northern Flagship Institute, Pretoria, Sør-Afrika. (catalog nummer STS 5, Sterkfontein-hulen, hominid fossil nummer 5)

Australopitheciner. Til venstre to hodeskaller av Australopithecus. Til høyre en hodeskalle av Paranthropus med synlige rester av en issekam. Alle kranier er fra yngre tertiær — eldre kvartær, Sør-Afrika.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Australopitheciner er en uformell samlebetegnelse på de utdødde slektene Australopithecus, Paranthropus og Kenyanthropus. Australopithecinene kalles ofte nærmennesker på norsk.

Faktaboks

Uttale
australopithecˈinae
Etymologi
av latin ‘sør’ og gresk ‘ape’
Også kjent som

nærmennesker

Opprinnelig var Australopitheciner regnet som en underfamilie av fortidsmennesker. Gruppeinndelingen stammer fra den gang da menneskefamilien, som nå også inkluderer store aper som gorillaer og sjimpanser, bare ble brukt om mennesker og de utdødde artene på menneskelinja.

Funn

Alle funn av nærmennesker er gjort i Afrika, hvor Raymond Arthur Dart i 1924 oppdaget den første hodeskallen. I slutten av 1930-årene og like etter andre verdenskrig gjorde Robert Broom en rekke meget interessante funn; og siden 1970-årene har de viktigste bidragene kommet fra Etiopia og sentrale deler av Øst-Afrika, men funn er også gjort i Sør-Afrika og det er et funn fra så langt vest som Tsjad.

Beskrivelse

Nærmenneskene var fra 110 til cirka 150 centimeter høye, gikk oppreist, hadde menneskelignende, skålformet bekken, fot med alle fem tærne rettet fremover, og armene var frie til å gripe gjenstander.

Felles for alle artene er at hjernevolumet er lite, varierende mellom litt under 400 kubikkcentimeter og 580 kub ikkcentimeter, minst hos de eldste to artene. Ellers har kraniet mange menneskelignende trekk og dette gjelder også formen på tennene, hvor det blant annet ikke finnes en stor hjørnetann som hos menneskeapene. Enkelte forskere har ment at nærmenneskene kunne lage primitive steinredskaper og muligens kjente til bruk av ild, men de færreste tror på dette i dag. Sannsynligvis var de altetere, med noen arter som hadde mer vegetarisk kosthold.

Alder

De eldste kjente representantene for slekten Australopithecus er cirka 4,2 millioner år. For mellom 4 og 3 millioner år siden fantes det allerede et mangfold av arter som er kjent fra fossiler, og i tillegg er det kjent en serie med 3,6 millioner år gamle fotavtrykk som i slutten av 1970-årene ble funnet i et stivnet askelag i Tanzania. De yngste Australopithecus-funnene er derimot bare omkring 1 million år gamle.

I dag mener man at slekten Australopithecus for nærmere tre millioner år siden gav opphav til menneskeslekten Homo og at disse to slektene i opp mot en million år levde side om side i store deler av Øst-Afrika inntil Australopithecus døde ut for snaut en million år siden.

Systematikk

Variasjoner i utformingen av skjelettet og størrelse samt utformingen av kraniet, førte til at man tidligere delte inn nærmenneskene i flere forskjellige slekter. I dag er de fleste artene plassert i slekten Australopithecus, tre arter ofte i slekten Paranthropus og én art i Kenyanthropus.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg