Tegning av William Blake (1757–1827)

Naomi med Rut og Orpa

Tegning av William Blake (1757–1827)
Av .
Hebraisk manuskript fra cirka 1260
Siste del av Ruts bok.
Hebraisk manuskript fra cirka 1260
Av .

Ruts bok er en tekst i Det gamle testamentet og Tanakh. Boken forteller om Rut, en enke fra landet Moab, som frivillig slutter seg til det jødiske folket og som senere blir kong Davids stammor. Ifølge kristen tradisjon er hun da også Jesu stammor (Matteusevangeliet kapittel 1, vers 4–6).

Faktaboks

Også kjent som

Ruth

Kristne bibler plasserer Ruts bok blant de historiske skriftene, mellom Dommerne og Samuelsbøkene. I jødisk tradisjon er Ruts bok (Megillat Ruth) en del av Skriftene (Ketuvim) og boken regnes som en av de fem Festrullene (Hamesh Megillot). Ruts bok leses i synagogen i forbindelse med den gamle innhøstingsfesten shavuot.

Ruts selvstendige beslutning om å skifte identitet og religion og å underkaste seg Toraens lover, har gjort henne til modell for kvinnelige konvertitter til jødedommen helt frem til i dag. Kvinner får derfor oftest navnet Rut som nytt navn i forbindelse med konverteringen.

Det er forskjellige oppfatninger om når denne romantiske fortellingen ble til. Ifølge rabbinsk tradisjon ble boken skrevet av profeten Samuel, men de fleste forskere mener den stammer fra tiden etter eksilet i Babylon (586–538 fvt.).

Fortellingen

Rut og Naomi
Rut og Naomi
Av .
Maleri, olje på lerret.

Rut møter Boas. National Gallery, London.

Maleri, olje på lerret.
Av .

Hendelsene i Ruts bok er plassert i det som kalles dommertiden (cirka 1200–1030 fvt.) Den begynner med å fortelle om Naomi (No´omi), som sammen med sin mann Elimelek og to sønner hadde reist fra Juda til nabolandet Moab ti år tidligere for å unnslippe en hungersnød i hjemlandet. Nå er både mann og sønner døde, og hun velger derfor å vende tilbake til sitt opprinnelige hjemsted, Betlehem. Hun oppfordrer begge sine moabittiske svigerdøtre, som jo også er enker, å dra tilbake til sin familier og gir dem sin velsignelse med på veien. Den ene, Orpa, følger oppfordringen.

Rut derimot, vil følge sin svigermor til Juda og sier: «Ikke tving meg til å vende tilbake. La meg følge deg, for dit du går, går jeg, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, din Gud er min Gud. Der du dør, der vil jeg dø.» (Rut 1, 16–17)

Naomi og Rut ankommer Betlehem under bygghøsten om våren. De er uten midler, og Naomi begir seg ut på markene for å å sanke korn som er blitt til overs på åkrene (tillatt ifølge 3. Mosebok 19, 9–10). Der møter hun landeieren Boas (Boaz), som viser seg å være i slekt med Naomis avdøde mann Elimelek.

Når Boas kommer til åkeren på inspeksjon, oppdager han Rut og spør sine arbeidere hvem den fremmede er. Han får vite at hun er kvinnen fra Moab som kom sammen med Naomi til området. Han blir fortalt om hvordan Rut tar seg av sin svigermor, og blir imponert. Han inviterer henne til å spise med arbeidsfolkene, og gir ordre om å la ekstra korn ligge igjen på åkeren til henne.

Når Naomi hører om Boas' velvillighet har hun en plan for hvordan hun kan sikre sin og svigerdatterens fremtid, siden verken hun eller Rut har noen sønner som kan ta vare på dem. Boas er en såkalt goel, en slektning av Elimelek som etter gammel israelittisk lov har rett til å innløse (kjøpe) avdødes tidligere eiendom og gifte seg med enken. Ifølge loven ville da den første sønnen regnes som avdødes sønn og arving og jordstykket forbli i slekten.

Naomi oppfordrer sin svigerdatter så til å gjøre seg vakker og oppsøke Boas på treskeplassen om kvelden. Hun skal ikke la ham se henne før han er ferdig med å spise og drikke og har lagt seg til å sove. Da skal Rut legge seg ved hans føtter. Rut gjøre som svigermoren sier, og venter til Boas er både mett og glad. Når Boas våkner og spør hvem hun er, svarer hun «Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre kappen din over meg, for du er den som kan løse meg ut.» (Rut 3,9).

Boas sier at han vet at hun er en skikkelig kvinne, men det er likevel best at ingen får vite at hun har overnattet ved hans føtter. Han påpeker også at det er en annen slektning som står først i rekken til å kjøpe avdødes eiendom, men hvis denne ikke vil, ja så overtar han selv gjerne denne plikten. Først når han har avklart, i vitners nærvær, at den andre mannen ikke er interessert, gifter han seg med Rut. Slik kan Elimeleks navn leve videre og hans jordstykke gå i arv i hans slekt.

Rut blir gravid og føder en sønn, men Naomi blir hans fostermor. Nabokvinnene sier: «Naomi har fått en sønn!» (Rut, 4,17) og anser gutten for å være Naomis redning og den som skal sørge for henne når hun blir gammel. Naomi gir ham navnet Oved, og han blir senere far til Isai (Jishai), Davids far. Vi hører ikke mer om Rut og vet ikke om hun fikk flere barn.

Tolkninger

Rabbinerne

Blekk på pergament. Walters Art Museum.

Illustrasjon til Ruts bok.

Blekk på pergament. Walters Art Museum.
Av .

Det er flere ulike syn på hva som skal være fortellingens hovedbudskap. Ifølge rabbinsk tradisjon kan et av motivene være å vise at den som praktiserer godhet og trofasthet blir belønnet (Rut Rabba 2,15).

Rabbinerne har også ulike forklaringer på hvorfor boken blir lest under shavuot. Den mest åpenbare er at boken snakker om byggkorn, og shavuot er en fest knyttet til innhøstingen av bygg. En annen er at kong David skal være født og død på shavuot. Men noen ser også en parallell mellom Ruts troskap til Naomi og israelittenes troskap til Toraen. (Shavuots andre hovedmotiv er å minnes åpenbaringen på Sinai, som i henhold til rabbinsk tradisjon fant sted på denne dagen.)

Forskningen

Mange forskere mener hovedhensikten kan ha vært å vise at en konvertitt kan oppnå så stor anerkjennelse at hun blir ansett som verdig til å bli kong Davids stammor. Hvis boken er skrevet etter Esras reformer, der ekteskap mellom jødiske menn og ikke-jødiske kvinner ble fordømt, vil Rut da være et spesialtilfelle. Men det blir også fremhevet at bokens slutt, der det gis inntrykk av at barnet må regnes som Naomis sønn, minsker Ruts betydning. Det viktigste i fortellingen er da ikke Ruts person og handlinger, men å gjøre rede for kong Davids familiebakgrunn.

Andre mener at et av fortellingens hovedmotiver er å vise tilknytningen mellom det jødiske folket og Eretz Israel (landet Israel). Bibeltekstene har mange eksempler på det motivet som gjerne kalles «eksil og tilbakevending», nemlig israelitter som må forlate landet Israel av ulike grunner, men som vender tilbake så snart det blir mulig (Abraham, Jakob og hans sønner, eksilet i Babylon). Beskrivelsene av livet på markene, treskeplassen og så videre viser kjærligheten til landet. I tillegg blir viktigheten av å beholde land innen familien sterkt fremhevet.

Kvinneforskningen

Moderne forskere, ikke minst feministiske forskere, peker på at Rut frivillig blir med Naomi til Betlehem, men at hun så blir oppfordret til å bruke sin kvinnelige sjarme som et middel til å bevare sin tidligere svigerfars eiendom og gi ham etterkommere. Både Naomi og Rut tar store sjanser i fortellingen. Hadde Boas avvist Rut istedenfor å gifte seg med henne, så ville hun blitt stemplet og utstøtt som en utuktig kvinne, og begge ville vært uten levebrød.

Bibelteksten gir et positivt bilde av Ruts forførende oppførsel, til tross for at slik utfordrende og selvstendig oppførsel ellers ville blitt fordømt. Men når det gjelder å skaffe viktige menn mannlige arvinger, sikre deres eiendom eller beskytte sitt folk godtar bibelforfatterne at kvinner satser både navn og rykte for å oppnå målet. Eksempler på dette er Sara i 1. Mosebok kapittel 12, vers 10–14, Tamar i 1. Mosebok kapittel 38, vers 6–26, Jael i Dommerne kapittel 5, vers 27 og Ester i Esters bok, kapittel 2.

Ruth Rabba

Jødedommen har også en rabbinsk tilleggstekst, midrash, til Ruts bok, kalt Ruth Rabba. Denne er en del av samlingen Midrash Rabba som ble utformet samlet på 400-tallet i Palestina og publisert i Venezia på 1500-tallet. Den omfatter mange ulike rabbinske lærdes tolkninger og kommentarer til teksten, og er lett tilgjengelig i digital versjon.

Kunsten

Fortellingen om Rut har opp gjennom tidene vært et populært motiv for kunstnere. Det er bevart bilder som går helt tilbake til 1200-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg