Faktaboks

Pasvikelva

finsk: Paatsjoki, russisk: Патсойоки – Patsojoki, eller Паз – Paz, nordsamisk: Báhčeveaijohka

Pasvikelva
Av .

Pasvikelva er ei elv i Øst-Finnmark og Finland; et lite stykke renner den også i Russland. Elva er et stykke grenseelv mellom Norge og Russland.

Pasvikelva er ei avløpselv fra Inarijärvi (svensk Enaresjön) i Finland. Elva renner i nordøstlig retning gjennom Pasvikdalen og munner ut i Bøkfjorden, en sørlig arm av Varangerfjorden, ved Kirkenes i Sør-Varanger kommune, Finnmark.

Grenseelv til Russland

Fra grenserøys 355 danner Pasvikelva på en strekning av 112 kilometer grensen mellom Norge og Russland; på et lite område ved Boris Gleb går grensen på vestsiden av elven. En del av den nordligste svensk-norske grensen fra 1751 ble fra 1809 grense mellom Norge og Finland, og gjennom grensekonvensjonen med Russland i 1826 ble de skolte- eller østsamiske fellesområdene delt mellom Finland, Russland og Norge.

Vassdraget

Foto av Pasvikelva

Deler av elveløpet til Pasvikelva går gjennom det norsk-russiske Pasvik naturreservat. Her fra området ved Noatun.

Av /KF-arkiv ※.

Nedbørsfeltet til Pasvikelva er 18 344 kvadratkilometer, derav 1054 kvadratkilometer i Norge. Største lengde er 360 kilometer medregnet Ivalojoki, som er Inarijärvis viktigste tilløp. Pasvikelva er dermed den tredje lengste elven med munning i Norge.

Ivalojoki har sine øverste kilder i Lemmenjoki nasjonalpark i Finland, som grenser til Øvre Anárjohka nasjonalpark lengst sør på Finnmarksvidda. Gjennomsnittlig vannføring ved utløpet er om lag 175 kubikkmeter per sekund; 5,5 milliarder kubikkmeter per år. Elven danner på den norsk-russiske strekningen en rekke vann med store fosser imellom.

Store deler av Øvre Pasvik er vernet våtmarksområde.

Vannkraft

Nedenfor grenserøys 355 er elven bygd ut med fire kraftstasjoner.

I 1958 ble det foretatt en utskiftning av fallrettighetene som var litt ugunstig for Norge, ved at hvert land skulle eie hver sin del av elven med vannrettighetene på begge sider. Fallstrekningen fra toppen av Jordanfossen til Svanvatnet (Salmijärvi) tilfalt Norge, mens fallrettighetene på strekningene nedenfor og ovenfor tilfalt Russland. Russland har bygd ut nedre del i Boris Gleb kraftstasjon (54 MW) og øvre del i Hestefossen kraftstasjon (30 MW). Norge på sin side bygde i 1960- og 1970-årene ut Skogfossen (20 meter fall, 46,5 MW) og Melkefossen (ti meter fall, 22 MW).

Mellom første og andre verdenskrig hadde Finland landet østenfor Pasvikelva, det såkalte Petsjenga-området (Petsamo), og drev utvinning av nikkelmalmene her. Kolosjoki (nå Nikel) ble anlagt, og kraftstasjonen Jäniskoski ble bygd ni kilometer nedenfor Inari for å skaffe kraft til gruvene. Det ble også bygd en reguleringsdemning ved utløpet fra Inari (119,5 til 117,1 meter over havet; 2,6 milliarder kubikkmeter magasinkapasitet). Etter andre verdenskrig ble Petsjenga-området avstått til Russland, som 1947 også kjøpte av Finland det territorium hvor Jäniskoski kraftstasjon og reguleringsdemningen ligger. Senere har Russland bygd ytterligere to kraftstasjoner her.

Fiske

Elven var tidligere en god lakseelv, men ble ødelagt gjennom kraftreguleringene. Det er imidlertid godt fiske av brunørret takket være utsetting.

Trafikk

Tidligere var det atskillig båttrafikk på Pasvikelva. Båtene ble kjørt på trallebaner forbi fossene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg