Boris Gleb er et en liten tettbebyggelse som administrativt ligger under Petsjenga kommune i Murmansk oblast i Russland. Boris Gleb ligger på et landstykke på vestsiden av Pasvikelva, helt på grensa til Norge. Fem kilometer unna ligger grensestasjonen Borisoglebsk-Storskog. I 2002 hadde stedet 58 innbyggere, men var i 2010 nede i 21 innbyggere. De aller fleste innbyggerne har vært ansatt ved et lokalt vannkraftverk, som ble åpnet i 1964. Kraftverket ble bygd av norske entreprenører som også bygde opp bosetningen rundt anlegget.
Boris Gleb
Faktaboks
Boris Gleb
russisk Borisoglebskij og finsk Kolta Köngäs
- Uttale
- bˈoris gleb
Kapellet fra 1874.
Historikk
Det gresk-ortodokse kirka i Boris Gleb, tatt i bruk i 1874
Av
Johan Oskar Andreas Grasmo, foto ca 1910/Finnmark fylkesbibliotek, Digitalt Museum.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Boris Gleb med kapellet bygget av munken Trifon i 1565.
Av
Norsk Folkeblad No. 36, 1867.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Området rundt Boris Gleb var tidligere bosted for Pasviks skoltesamer, som hadde kirke, skole og markedsplass her. Den russisk-ortodokse munken og helgenen Trifon av Petsjenga, som misjonerte blant skoltesamene, fikk bygget en kirke på stedet i 1565. Stedsnavnet Boris Gleb skriver seg fra denne kirken, som fikk navn etter de to helgenene Boris og Gleb. Stedet ble et søkt valfartssted. Det var grunnen til at Russland forbeholdt seg landstykket vest for elva, der Boris Gleb ligger ved ved grenseoverenskomsten av 1826 mellom Norge, Sverige og Russland. Ellers skulle grensa gå langs Pasvikelva. Det nåværende kapellet ble bygget i 1874 etter at den gamle kirken hadde forfalt. Også dette kapellet er viet helgenene Gleb og Boris.
Området ble finsk i 1920. Under krigen mellom Finland og Sovjetunionen i 1939–1940 (vinterkrigen) ble Boris Gleb besatt av russiske tropper. Finland beholdt Boris Gleb ved freden i 1940. Under andre verdenskrig ble skoltesamene flyttet til Sevettijärvi i Nord-Finland. Ved våpenstillstanden i 1944 ble Boris Gleb avstått til Sovjetunionen. Under krigshandlingene i oktober 1944 ble kapellet sterkt ramponert, mens det gamle kapellet og den øvrige bebyggelsen ble brent. Kapellet er restaurert og ble gjeninnviet i 1959.
Kraftverk
På østsiden av elva er det bygd et kraftverk på 54 megawatt (MW), som er i drift siden 1964. Det utnytter det 20 meter høye fallet i Pasvikelva mellom Svanvik og Boris Gleb som Sovjetunionen fikk ved delingen av vannrettighetene til elva. Kraften fordeles mellom Norge og Russland.
I forbindelse med anleggsarbeidene med kraftverket ble grenseovergangen til Norge en kort periode i 1960-årene holdt åpen for dagsbesøk på russisk side. Frykt på norsk side for at ordningen ga uhindrede muligheter for kontakt mellom norske spioner og sovjetiske oppdragsgivere gjorde at denne ordningen ble avviklet etter bare 59 dager. I 1971 stod samkjøringslinja til anlegget i Boris Gleb ferdig og sikret strøm til Finnmark, og fra 1974 til større områder av Nord-Norge.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.