EMS
Stockholm
Bildet viser hovedstudioet ved EMS. Rommet er dominert av et ni meter langt kontrollbord der alle verdiene kunne endres i sanntid med små kobberpensler. Dette gjorde at arbeidet kunne gå fort, og slik ble det plass for mange komponister. Det kunne bli gjort opptak mens komponistene arbeidet.
Elektronmusikstudion er et studio for musikkproduksjon i Stockholm.
EMS har vært, og er, et viktig studio i utviklingen av den teknologibaserte musikken i Sverige, og har hatt stor internasjonal tilstrømning, også fra Norge. Spesielt Kåre Kolberg kan nevnes: I 1970 laget han stykket Agathe i klangverkstan, og i 1973, Norges første stykke computermusikk Keiserens nye slips i hovedstudioet. Det elektroniske lydbåndet til Arne Nordheims Aurora (1984) er også produsert hos EMS.
EMS ble opprettet hos Sveriges Radio i 1964, etter påtrykk av musikksjef Karl-Birger Blomdahl. Dette skjedde i en interessant teknisk brytningsperiode, da digitalteknologien såvidt hadde begynt å gjøre seg gjeldende i musikklivet. Frem til da hadde all elektronisk lyd blitt laget analogt eller gjennom bearbeiding av innspillinger, som i den konkrete musikken.
I første omgang utviklet EMS et tradisjonelt studio med båndopptakere, filtre, tonegeneratorer, osv., og dette studioet fikk navnet Klangverkstan ('Klangverkstedet'). Studioet ble mye brukt av komponister som brukte båndteknikker for redigering og komposisjon av lydverk, og spesielt den svenske text/lyd-tradisjonen sto sterkt i klangverkstan. Studioet hadde også en Buchla synthesizer.
Flere steder i verden ble på denne tiden arbeidet med datastyring av tonegeneratorer og annet elektronisk utstyr. Men siden datamaskinene fremdeles arbeidet for langsomt til å kunne skape lyd i sanntid, ble løsningen såkalte «hybridstudioer», der datamaskinen regnet ut hva som måtte gjøres, men lyden ble skapt av analogt utstyr. I EMS' store studio ble syntesen styrt av en PDP-15 minidatamaskin som ble installert i 1970.
EMS utviklet et eget musikkspråk EMS-0 og EMS-1, begge skrevet i Fortran, som var datidens foretrukne programmeringsspråk. De bygget videre et stort kontrollbord, og da det store studioet sto ferdig, var det verdens mest avanserte.
Studiosjef var Knut Wiggen, og han utviklet også komposisjonsprogrammet MusicBox, hvor komposisjonen foregikk uten noter og fastsatte varigheter, men hvor alt ble styrt av et system der matematiske instruksjoner kunne kobles sammen på en fleksibel måte. Denne arbeidsmåten er vanlig i dag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.