Indias nasjonalflagg har tre like brede, horisontale felter i safrangult, hvitt og grønt (regnet ovenfra). Det midterste feltet er belagt med et hjul i marineblått med 24 eiker (Ashokas hjul). Våpenet er et emblem som består av fire løver som står med hodene fremover og danner et kors (på emblemet vises bare tre).
Indias flagg og våpen
Flagget
Flagget ble tegnet av Pingali Venkayya i 1931 og var – i en noe annen utforming – i bruk i selvstendighetskampen fra det britiske styret i 1930-årene. Det ble offisielt antatt som flagg for the Dominion of India da landet ble selvstendig i 1947, men stadig innenfor Det britiske samveldet. En ny grunnlov ble vedtatt 26. november 1949 og trådte i kraft 26. januar 1950 for republikken India. I mellomtiden var det britiske Samveldet blitt Samveldet av nasjoner. India var med, nå med president Rajendra Prasad som statsoverhode, ikke den britiske monarken. Flagget ble beholdt.
Opprinnelig ble flagget tegnet som Swarāj-flagget for Kongresspartiet. Swarāj (hindi: स्वराज) betyr selvstyre, som var Gandhis mål for Indias fremtid. Partiflagget fra 1931 hadde det folkelige spinnehjulet, partiets symbol, i det hvite feltet, men staten India valgte i 1947 å sette inn Ashokas Chakra i stedet.
Flagget (trikoloren) er landets nasjonalflagg. Handelsflagget er etter mønster av det britiske et rødt flagg med nasjonalflagget i kantonen, med proporsjonene 2:3. Orlogsflagget er også en arv fra britene, et langstrakt hvitt flagg med et rødt kors, og i kantonen nasjonalflagget. Midt i korset er statens symbol i gult.
En egen flagglov spesifiserer at tøyversjoner av flagget bare må lages av håndspunnet og håndvevd khadi-duk av bomull, silke eller ull. Flagget ble tidligere primært brukt av offentlige institusjoner; vanlige borgere hadde bare lov til å flagge på spesielle nasjonale høytidsdager. Etter en lovendring i 2002 kan flagget brukes også i private sammenhenger, så lenge det skjer med «verdighet, lojalitet og respekt». Hvert år selges det rundt 40 millioner flagg i India.
Statsemblemet
Statsemblemet, vedtatt i 1949, er en strektegning av keiser Ashokas løve-kapitél i Sarnath. Fire løver står på kapitélets abakus med hodene fremover og danner et kors (på emblemet vises bare tre). Selve abakus viser fire hjul (bare ett synlig på emblemet), ett under hver løve og med et dyrebilde mellom hvert hjulpar (synlige dyrefigurer er en hest til venstre og en okse til høyre). Under kapitélet er det et tekstbånd med statens valgspråk Satyam eva jayate ('Sannheten alene seirer') i devanagariskrift. Emblemet ble offisielt antatt i 1950.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.