abakus

Abakus er i bygningssammenheng betegnelsen på en kapitelplate; en plate som utgjør den øverste delen av visse typer kapitel, og som de overliggende bygningsdelene hviler på. Kapitelet er den øverste delen av en søyle.

Faktaboks

Etymologi

latin: abacus, av gresk: ábax eller abákion = tavle, bordplate, tellebrett

Abakus forekommer først og fremst i klassisk arkitektur, men også i andre områders og tiders arkitektur, for eksempel old­tidens Egypt og den europeiske middelalder. I kapiteler i gresk-dorisk stil er abakus en rettvinklet, tykk plate med kvadratisk planform, uten profiler. I kapiteler i gresk-jonisk, toskansk, romersk-dorisk og romersk-jonisk stil er planformen også kvadratisk. Sidene er dekorert eller profilert. Det er de også i korintisk kapitel og komposittkapitel; her er dessuten sidene svunget konkavt inn og hjørnene er avkortet med en 45˚ skråkant. Sidene har ofte en abakusblomst som dekor.

I middelalderarkitektur kan abakus også ha åttekantet eller rund planform. Toppen av abakus kan her sammenfalle med anfangslinje for hvelv eller bue, men anfangslinjen kan også være hevet over abakus: se oppstylting.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg