Balfour-deklarasjonen, erklæring avgitt av den britiske utenriksminister Arthur Balfour 2. nov. 1917 i et brev til den engelske sionistlederen Lord Rothschild. Balfour gav her uttrykk for regjeringens støtte til tanken om «å opprette et nasjonalt hjem for jødene» i Palestina. Uttalelsen tok sikte på å vinne jødene for ententen under den første verdenskrig, men ble ikke ansett som fullt ut tilfredsstillende av sionistførere som senere president i Israel Chaim Weizmann, bl.a. fordi den også inneholdt en passus om at «intet vil bli gjort som kan skade de borgerlige og religiøse rettighetene til de eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina». Balfour-deklarasjonen tjente likevel som legitimering for arbeidet med å opprette staten Israel.