Faktaboks

Ægidius Elling

Jens William Ægidius Elling, Aegidius Elling

Født
26. juni 1861, Christiania (nå Oslo)
Død
27. mai 1949, Oslo
Virke
Turbinkonstruktør
Familie

Foreldre: Faktor Andreas Schaft Elling (1819–1872) og Pauline Bangsboe (1826–1905).

Gift cirka 1890 med Olga Helena Petterson, Uddevalla (1869–1921).

Bror av Catharinus Elling (1858–1942).

Ægidius Elling
Ægidius Elling fra studietiden i Berlin (1885–1888).
Av /Norsk Teknisk Museum/digitaltmuseum.no.

Ægidius Elling var en norsk ingeniør og oppfinner. Mens han levde, fikk ikke arbeidet hans den oppmerksomheten som det fortjente, men han har ikke desto mindre gjort seg fortjent til betegnelsen «gassturbinens far».

Elling tok ut sitt første gassturbinpatent i 1884 og hadde sin første gassturbin ferdigbygd i 1903. I 1912 utviklet han et gassturbinsystem med separatdrevne turbiner og kompressorer i serie, en kombinasjon som er mye brukt i moderne gassturbinbygging.

Ellings gassturbinaggregater fra 1903 og 1912 befinner seg i Norsk Teknisk Museum.

Bakgrunn

Elling vokste opp i Kristiania og gikk på skole der. Han studerte maskinteknikk ved Kristiania Tekniske Skole, med avgangseksamen i 1881. Allerede i studietiden syslet han med gassturbinproblemer og tok ut sitt første patent i 1884.

I årene 1885–1902 arbeidet han som ingeniør og konstruktør ved en rekke verksteder i Sverige og Norge. Han viste seg som en fremragende maskiningeniør, blant annet utviklet han en enkel og effektiv styring for skipsdampmaskiner, senere også for landdampmaskiner.

Framstilling av gassturbin

Del av gassturbin
Del av Ellings gassturbin, fotografert en gang mellom 1915 og 1930.
Av /Norsk Teknisk Museum.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Men Elling kunne ikke slippe gassturbinens problemer. I 1885 og 1890 foretok han studiereiser til de store industrilandene, og etter hjemkomsten tok han fatt på arbeidet med gassturbiner. Hovedproblemet var at aggregatets luftkompressor krevde mer effekt enn det turbinen kunne yte. Altså måtte kompressor og turbin forandres. Han lyktes med begge deler, og særlig er hans arbeid med kompressoren beundringsverdig. Han brukte radialstilte skovler som tålte de aktuelle turtallene, 17 000–20 000 omdreininger per minutt. Kompressorhjulet ble utstyrt med stillbare fangskovler på omkretsen. Han oppnådde en kompressorvirkningsgrad på 0,85–0,87, som vel kan sammenlignes med dagens verdier.

Resultatet var vellykket, og Elling skriver i sin dagbok 27. juni 1903: «... nådde frem til verdas første gassturbin som ga overskuddskraft!» I dag vet vi at Elling hadde rett i denne påstanden. Aggregatets effekt var bare 11 hk (8 kW). Resultatet var egentlig en verdenssensasjon, men ble lite påaktet. Elling hadde vist seg som en fremragende forsker og ingeniør. Han var også en dyktig mekaniker som, mye på grunn av dårlig økonomi, utførte mange maskindeler egenhendig. Han hadde i alle år god hjelp av sin lojale medarbeider, mekaniker Isak Hauen (1861–1939).

Selskaper og patenter

Nå stiftet Elling AS Elling Compressor Co. for å utnytte turbinpatentet på kompressorer og lignende. I 1904 redegjorde han for sin gassturbin på Det tredje landsmøte for teknik i Trondhjem og fikk stor anerkjennelse. I årene 1904–1906 forbedret han turbinen, effekten ble økt til 44,2 hk (32,5 kW), og turtallet var 17 000 omdreininger per minutt.

I 1907 startet Elling verkstedet AS Rotation, som skulle bygge maskiner etter hans patenter. Samtidig ble det et opphold i turbineksperimentene; fra 1910 til 1921 arbeidet han ved Myrens Verksted, fra 1915 som konsulentingeniør. Han tok ut en rekke patenter, blant annet innen fiske- og tremasseindustrien, og han bygde varmepumpeinstallasjonen for AS De Norske Saltverker, for å skaffe norske fiskerier salt fra sjøvann. Her brukte han sin kompressor for kompresjon av damp, en meget energibesparende metode. Anlegget var et av de første i verden.

I 1923 tok Elling ut sitt betydeligste patent, Ellings gassturbin, som viser en serie gassturbinaggregater (kompressor + turbin), koblet slik at lufttrykket øker utover i serien og til sist utnyttes i en «arbeidsturbin». Prinsippet benyttes i moderne turbinteknikk. I 1924 gjenopptok han eksperimentene med gassturbinen, denne gang på Kongsberg Vaabenfabrikk. Det ble gjort vellykkede forsøk med tre seriekoplede aggregater, noe som brakte en ny optimisme: Interesseselskapet Ellings Gasturbin ble etablert i mars 1925, og eksperimentene fortsatte i Oslo frem til 1932. En rekke forbedringer ble gjennomført, blant annet ble maskinens effekt økt til 75 hk (55 kW).

I 1932 holdt Elling et foredrag, Gassturbinen, i Maskin og konstruksjonsverkstedenes landsforening. Her redegjorde han for sitt livsverk. Men norsk industri reagerte ikke – det kom ingen forespørsler. Norsk industri var ikke moden for Ellings gassturbin, og Elling, som ikke ville gå utenlands med sitt patent, avsluttet forsøkene. Det var bittert, han fikk imidlertid en oppmuntring; i 1937 ble han tildelt Polyteknisk Forenings sølvmedalje for sitt skrift, Turbomaskiner.

Under andre verdenskrig holdt Elling turbinarbeidene sine skjult for okkupasjonsmakten, men han arbeidet fortsatt med varmekraftproblemer, særlig dieselprosesser. I 1945 ble aksjene i AS Elling Compressor Co. avskrevet. Dette var nok et slag for Ægidius Elling. Han døde i Oslo i 1949.

Utgivelser

  • A/S Elling Compressor Co. Erfaringer med gassturbinen, første og annen utbygning, 1915, i Norsk Teknisk Museums arkiv
  • Gassturbinen, i Jernindustrien, nr. 12, 1932
  • Turbomaskinen, foredrag 1937, i Polyteknisk Forenings arkiv, Oslo
  • Ellings etterlatte papirer i Norsk Teknisk Museum

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Johnson, Dag (1962): «Ægidius Elling 100 år», i Volund, sidene 59–116
  • Johnson, Dag (1963): «Et Apropos til Ægidius Ellings 100-årsjubileum 1961» i Volund, sidene 27–34
  • Johnson, Dag: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Faktaboks

Ægidius Elling
Historisk befolkningsregister-ID
pf01038027020932

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg