konsesjon - kraftanlegg

Parti fra elva Rinna, som er påvirket av vassdragsregulering i forbindelse med Trollheim kraftverk. Under vilkårsrevisjonen er miljøtilpasning av vannføringen i Rinna vært et av temaene som er utredet.
.
Daleelva i Høyanger er påvirket av flere vassdragskonsesjoner.

Norsk lovgivning krever spesiell tillatelse med vilkår – konsesjon – før bygging av kraftanlegg ut over en viss størrelse kan settes i gang. Det gjelder alle former for kraftanlegg, enten det dreier seg om distribusjon (linjer) eller kraftproduksjonsanlegg (kraftverk og reguleringsanlegg).

Unntak er for mindre kraftanlegg (under 1 MW), der utbyggingen ikke regnes for å til nevneverdig ulempe for allmenne interesser. Da er det kommunen som kan behandle saken etter prinsippene som følger av plan- og bygningsloven, mens alle større energianlegg får konsesjon etter annet regelverk.

Behandling av søknader

Mollifossen i øvre deler av Reisavassdraget (Finnmark). Reisaelva ble varig vernet mot videre vannkraftutbygging i Verneplan III. Vannføringen i Mollifossen er allikevel noe redusert som følge av en tidligere konsesjon for overføring av noe av vannføringen til nabovassdraget.

For at en konsesjon skal kunne gis forutsettes det at fordelen med utbyggingen er større enn de totale ulempene for samfunnet. I disse vurderingene spiller virkningene på miljøet en særlig viktig rolle, noe konsekvensutredningene (KU) skal avklare. For vannkraftkonsesjoner knyttes det ofte vilkår som gir Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og miljømyndighetene myndighet til å pålegge undersøkelser og visse nærmere spesifiserte avbøtende tiltak.

Søknadene er underlagt offentlig behandling og er fullt ut tilgjengelig for offentligheten under hele saksbehandlingsprosessen, som ofte inkluderer flere høringsrunder. Avhengig av tiltakets størrelse vil konsesjonssøknaden bli avgjort av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) eller Olje- og energidepartementet (OED), etter en departementsforeleggelse. Store eller kontroversielle saker kan bli avgjort av Stortinget, med egen kongelig resolusjon. Dette gjelder fremfor alt dersom det gjelder vannkraftutbygging med omfattende reguleringer. Se konsesjon-lovgivning-vassdrag.

Vindkraftkonsesjoner

Fram til 2010 ble det årlig produsert under 1 TWh med vindkraft i Norge, men utover på 2000-tallet ble det behandlet mange konsesjonssøknader. Mange konsesjoner ble gitt, men flere av de som fikk konsesjon var avventende, og først etter 2016 ble det rekordstore investeringer i vindkraft. Også for konsesjonærer av vindkraft, følger det av konsesjonsvilkårene krav om at en detaljplan av utbyggingsløsning skal omfatte miljø-, transport og anleggsplan som NVE skal godkjenne før utbyggingen kan starte.

Det har framkommet endel motstand mot vindkraftutbygginger, og hvordan konsesjonene har blitt håndtert. Myndighetene har derfor gjort flere utredninger om konsesjonssystemet og den nasjonale planleggingen av vindkraft i Norge i perioden 2018-2020.

Verneplan for vassdrag

Et representativt utvalg av Norges vassdragsnatur har fått et særskilt beskyttelsesregime gjennom verneplan for vassdrag og egne rikspolitiske retningslinjer. Hensikten med verneplanen er å sikre helhetlige nedbørfelt med sin dynamikk og variasjon fra fjell til fjord, som dekker som omfatter cirka 25 prosent av Norges areal.

Verneverdiene i dette utvalget av norske vassdrag skal tas særskilt hensyn til i inngrepssaker, og større vannkraftutbygginger har ikke blitt tillatt innenfor de vernede vassdragsavsnittene.

Vilkårsrevisjoner av vannkraft

I Norge, hvor de fleste vannkraftskonsesjoner er stedsevarige (evigvarende), er det mulig å modernisere miljøkrav for drift av vannkraftanlegg, gjennom såkalte vilkårsrevisjoner (Vassdragsreguleringsloven) eller innkalling/omgjøring (Vannressursloven). Dette forutsetter at representanter for allmenne interesser fremmer krav om dette.

Hovedfokus ved disse revisjonene er å bedre miljøforholdene i de regulerte vassdragene og å bringe vilkårene i pakt med tidens syn og lovgivning på miljø og miljøvernområdet. Revisjonen gir også anledning til å oppheve vilkår som har vist seg å være urimelige, unødvendige eller uhensiktsmessige. Det er NVE som saksbehandler vilkårsrevisjonene og OED som normalt vedtar de nye vilkårene. Et mindretall av de potensielle vilkårsrevisjonene er ferdigbehandlet hittil.

Magasinrestriksjoner eller miljøtilpasset vannføring sammen med habitatforbedrende tiltak har ofte vist seg å kunne redusere miljøvirkninger fra eldre vannkraftanlegg, men kan ha vesentlig innvirkning på kraftproduksjonen. Av den grunn er det utviklet nasjonale føringer for vilkårsrevisjoner i forbindelse med utarbeidelse av vannforvaltningsplaner som ledd i gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg