Norsk lovgivning krever spesiell tillatelse - konsesjon - før bygging av kraftanlegg ut over en viss størrelse kan settes i gang. Det gjelder alle former for kraftanlegg, enten det dreier seg om distribusjon (linjer) eller kraftproduksjonsanlegg (kraftverk og reguleringsanlegg). For at en konsesjon skal kunne gis forutsettes det at fordelen med utbyggingen er større enn de totale ulempene for samfunnet. I disse vurderingene spiller virkningene på miljøet en særlig viktig rolle. 

Søknadene er underlagt offentlig behandling og er fullt ut tilgjengelig for offentligheten under hele saksbehandlingsprosessen, som ofte inkluderer flere høringsrunder. Avhengig av tiltakets størrelse vil konsesjonssøknaden bli avgjort av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) eller Olje- og energidepartementet (OED). Store eller kontroversielle saker kan bli avgjort av Stortinget. Dette gjelder fremfor alt dersom det gjelder vannkraftutbygging med omfattende reguleringer. Se konsesjon-lovgivning-vassdrag.

I Norge, hvor de fleste vannkraftskonsesjoner er stedsevarige (evigvarende), er det vanlig at det ved visse mellomrom utføres såkalte vilkårsrevisjoner. Hovedfokus ved disse revisjonene er å bedre miljøforholdene i de regulerte vassdragene og å bringe vilkårene i pakt med tidens syn og lovgivning på miljø og miljøvernområdet. Revisjonen gir også anledning til å oppheve vilkår som har vist seg å være urimelige, unødvendige eller uhensiktsmessige. Det er NVE som saksbehandler vilkårsrevisjonene og OED som normalt vedtar de nye vilkårene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.