Valkyrien (1869)
Valkyrien (1869). Av /Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

valkyrjer

Valkyrje
Bronseskulpturen Valkyrje utført av Stephan Sinding. Den ble oppsatt på Langelinie i København i 1910.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0
Lillbjärs bildesten
En svensk bildestein fra yngre jernalder som viser en kvinne, antatt å skulle være en valkyrje, som tar i mot en kriger.
Av /Gabriel Hildebrand/Historiska Museet.
Lisens: CC BY 2.5 SE

Artikkelstart

Valkyrjer er kvinneskikkelser i den norrøne mytologien. De hører til blant disene, som er en gruppe ulike kvinnelige mytologiske vesener. Valkyrjene er forbundet med krig og død og har makt over død, tap og seier i slag. De velger også ut og henter de mest ærerike falne krigerne på slagmarken. Halvparten av de falne bringer valkyrjene til Odin i Valhall, den andre halvparten bringer de til Frøya i Folkvang.

Faktaboks

Etymologi

norrønt, av valr, ‘de falne’ og kjósa, ‘velge ut’

Også kjent som

skjoldmøyer, valkyrier

Valkjyrjene er spesielt knyttet til Odin, krigsguden. De holder til i Valhall hvor de ønsker falne krigere velkommen og serverer mjød til både æser og de døde krigerne, kalt einherjer. Dette er blant annet er nevnt i Snorres Gylvaginning og skaldekvadene Eirkismål og Håkonarmål.

Beskrivelser av valkyrjer

Valkyrjene beskrives ofte som unge kvinner i krigsutsrutsning. De opptrer ofte flere sammen i flokker som kommer ridende gjennom luften på fyrrige hester. Det er mulig at denne forestillingen om ridende valkyrjer er opprinnelsen til den senere folkelige forestillingen om åsgårdsreia, en flokk av spøkelser, troll og lignende skikkelser som folk trodde var ute om julenatten.

Mange navn på valkyrjer er kjent fra ulike kilder som Voluspå, Gylvaginning og sagalitteraturen. Navnene har betydninger knyttet til krig som for eksempel Geirvifa spydkvinnen, og Randgniðr- skjoldskraper. I Gylvaginning nevner Snorre spesielt tre valkyrjer som velger ut falne krigere; Gunn som betyr slag, Rota som betyr kaos og Skuld som kommer av verbet å skulle. Skuld er og også er den yngste av de tre nornene som sitter under Yggdrasil og bestemmer menneskers skjebner.

Skjoldmøyer

I den norrøne skaldetradisjonen og sagalitteraturen blir valkyrjer også brukt som benevnelse på kvinnelige krigere, også kaldt skjoldmøyer. Motsatt blir valkyrjene også enkelte ganger kalt for Odins skjoldmøyer.

Valkyrjene og skjebnen

Valkyrjene har i likhet med nornene evnen til å styre skjebnen. Et eksempel på dette finnes i Njålsaga. Her fortelles det om en mann som i et syn ser tolv valkyrjer som kommer ridende gjennom luften. De går inn i ett jordhus hvor de setter opp en vev med mennesketarmer som renning, tråder i veven, og menneskehoder som vevtyngder. På denne veven vever de ett bildeteppe, og gjennom vevingen styrer de skjebnen og avgjør utfallet av et stort slag. Mens de vever kveder de diktet Darradarljod som varsler om hva som skal skje. Da veven er ferdig, river de den i stykker og deler de den mellom seg før de rir bort, seks mot syd og seks mot nord.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Näsström, Britt Marie (2009). Nordiska gudinnor: nytolkningar av den förkristna mytologien. Bonnier, Stocholm.
  • Njåls saga. Oversatt av Jon Gunnar Jørgensen(2018). Thorleif Dahls kulturbibliotek. Aschehoug, Oslo.
  • Price, Neil (2019). The Viking Way. Magic and mind in the late iron age Scandinavia. Oxbow Books, Oxford.
  • Snorri, Sturluson. Edda. Red. Björn Jónasson. Oversatt av Anne Holtsmark og Per Roald Landrø. (2003).
  • Steinsland, Gro (2005). Norrøn religion: Myter, riter, samfunn. Pax, Oslo.
  • Vedeler, Marianne (2019). Oseberg de gåtefulle billedvevene. Spartacus. Oslo

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg