Utepils
I Norge er det populært å ta seg en pils i vårsolen.
Utepils
Av /NTB.

Utepils er en folkelig norsk betegnelse på pils eller lignende øl drukket utendørs. Som regel skjer dette på en uteservering. For mange er årets første utepils et vårtegn, på linje med årets første hestehov.

Den første utepilsen inntas gjerne rundt påsketider. For mange er dette et ritual og et symbol på at en mørk vinter endelig er over, at det går mot varmere og lysere tider. Det vanlige er å drikke utepilsen på en pub eller restaurant med uteservering. Utepilsen kan også inntas i hjemlige omgivelser, for eksempel på terrassen eller i hytteveggen.

Utepils og antrekk

Mange tar årets første utepils mens det ennå er behov for en viss mengde klær, for eksempel boblejakke og skjerf. Det trenger ikke være direkte varmt ute, men det bør være sol, og det er vanlig med solbriller. For enkelte, særlig i nordlige strøk av landet, går det sport i å innta årets første utepils så tidlig som mulig, gjerne i minusgrader.

Utepils forbindes generelt med sosialt samvær og nytes stort sett med venner og familie, til forskjell fra fredagspils, som er mer en arena for jobbkolleger.

Undergjæret øl

Tradisjonelt er utepils en undergjæret øl av typen lys lager eller pils. Grunnideen med konseptet utepils er at det skal være en avslappende og ukomplisert atmosfære rundt bordet, og at ølet skal gjenspeile dette. Det er mindre vanlig å velge mørkt øl eller eksotiske eller spesielle varianter.

Utepils ses på som et særnorsk fenomen, til tross for at man drikker øl utendørs over hele verden. Selve begrepet, i ett ord, finnes kun på norsk. Dette vekker tidvis oppsikt internasjonalt, og i 2014 forklarte BBC begrepet utepils med ordene «The act of sitting outside on a sunny day enjoying a beer».

Utepils og agurktid

Når mediene går tom for vinklinger rundt årets første utepils, og man nærmer seg sommer og agurktid, endrer temaet karakter. Nå handler konseptet utepils mer om hva den koster. Prisen for pilsen er en gjenganger i avisene og er gjerne kilde til indignasjon og engasjement.

En lignende diskusjon er om utepilsen blir servert i et tradisjonelt halvliterglass eller et såkalt 0,4-glass (fire desiliter). 0,4-glassene var et av de tidligste tilfellene av krympflasjon og ble innført på Aker Brygge i Oslo tidlig på 1990-tallet.

Utepils og politikk

At utepils er politisk sprengstoff, opplevde man under koronapandemien. Det skapte voldsom politisk debatt da en politisk rådgiver ved Statsministerens kontor inviterte kolleger til utepils på Nesodden våren 2020, samtidig som Oslo kommune hadde stengt alkoholserveringen ved alle byens utesteder.

Utepilsen ble også et symbol på gjenåpningen av samfunnet i 2021. Under regjeringens pressekonferanser på vårparten var utepils et hyppig tema, og helse- og omsorgsminister Bent Høie ble jevnlig spurt om når folk skulle få nyte utepils igjen.

Serveringssteder som ønsker å servere utepils eller andre typer alkohol utendørs, trenger utvidet skjenkebevilling. Det er ellers forbudt å drikke øl i parker, på strender og andre offentlige steder. Det er imidlertid ikke en overtredelse politiet slår spesielt hardt ned på, så lenge folk holder seg i ro og ikke lager bråk. Selv i parken ved Politihuset i Oslo får folk sitte i fred på solfylte dager.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg