Hestehovens stengler og blomster vokser frem tidlig om våren.

Bo Mossberg. begrenset

Hestehovens store blader vokser frem først etter blomstringen.

Bo Mossberg. begrenset

Hestehov, en av de tidligste og mest populære vårblomstene. Hestehoven er en urt i kurvplantefamilien. Den blir mellom 5 og 20 cm høy. Den har en skjellet stengel med en enkel, gulblomstret kurv på toppen. Jordstenglene er sterkt grenet, med utløpere i flere etasjer. Stengelen med blomstene skyter opp allerede i mars–april, og først senere på våren vokser bladene frem. De er hestehovformet, derav navnet. 

Hestehov trives best på leirjord. I Norge er hestehov nokså vanlig i hele landet, bare noe sjeldnere på Sør- og Vestlandet. I fjellet går den opp til 1300–1400 moh. 

Hestehov er en gammel medisinplante, det latinske navnet Tussilago betyr hostefordriver. Bladene ble samlet og tørket. Blomstene ble også samlet og tørket av og til. Drogen inneholder slim, bitterstoffer og garvestoffer og ble særlig brukt i hostemidler. Planten inneholder imidlertid også kreftfremkallende stoffer, og hestehov brukes ikke lenger som medisinplante.

På dyrket mark kan hestehoven bli et meget ondartet ugress som helt dekker grunnen og som det er meget vanskelig å utrydde. Det kreves enten flere gangers radrensing hvert år i en egnet kultur flere år etter hverandre, eller sprøyting en gang i året i kornåkrer, der både middel, dose og tidspunkt er spesielt rettet mot hestehoven, gjerne i flere påfølgende år det også. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.