ugrasklokke

Ugrasklokke i typisk positur med alle blomstene til en side, hengende skrått nedover. Jylland, Danmark

Ugrasklokke er en flerårig urt i klokkefamilien som er innført til Norge, men som nå er meget vanlig i og ved bebyggelse i hele landet nord til Troms. Denne klokkearten kan bli nesten en meter høy og har flere titalls mørkt blå blomster som peker til en side. Ugrasklokke forveksles ofte med nesleklokke, men denne har blader som ligner brennesle, har lange hår inni blomsten og har mer opprette blomster som peker i flere retninger.

Faktaboks

etymologi:

rapunculoides, fra latin; 'som ligner rapunculus', det vil si stautklokke.

også kjent som:

ugressklokke, Campanula rapunculoides

Utseende

Ugressklokke med typisk dypt fliket krone. Tåsen, Oslo.

Ugrasklokke har lange jordstengler og tjukke knoller. Blomsterstenglene er litt kantete med langskafta, smalt hjerteforma blader nederst og lansettforma blader øverst. Stenglene er som regel mellom tretti og åtti centimeter høye. Bladkantene er utydelig sagtanna. Stenglene er som regel mellom tretti og åtti centimeter høye.

Stenglene har lange klaser av blomster som henger skrått nedover og som regel peker alle blomstene til ei side. Blomstene har små, smale støtteblader. De fem smale begerflikene er bøyd bakover. Krona er mørkt blå til blåfiolett og kan ha korte hår inni, men den har ikke lange hår i åpningen slik som nesleklokke har. Krona hos ugrasklokke er to til tre centimeter lang og delt en tredel til halvveis ned i fem fliker. Krona er ganske smal ved basis og vider seg gradvis utover mot åpningen.

Griffelen når nesten ut av krona. Ugrasklokke har tre arrfliker som gjennom blomstens åpningstid krøller seg opp bakover og arrflatene kan komme i kontakt med pollen som sitter nedenfor på griffelen slik det gjør hos arter i klokkeslekta. Fruktene hos ugrasklokke er kapsler som henger nedover når de er modne. Åpningene i kapselen er ved overgangen til fruktstilken, det vil si øverst i den modne kapselen slik at frøene først drysser ut ved kraftig påvirkning av plantestengelen.

Utbredelse

Veikant med ugressklokke. Tåsen, Oslo.

Ugrasklokke vokser i hager, veikanter og i bygater. Arten er også vanlig i gjengroende eng og i sterkt forstyrra områder. Ugrasklokke ble først funnet i Norge tidlig på 1800-tallet og anses som en fremmed art. Den er vurdert til potensielt høy risiko (PH) i Fremmedartslista fordi den har svært stort invasjonspotensial, men ingen kjent økologisk effekt fordi den ikke ser ut til å kunne invadere naturlig vegetasjon.

Ugrasklokke er meget vanlig i lavlandet gjennom hele landet nord til Nord-Troms. Dette er en europeisk art.

Reproduksjon

Ugrasklokke fra en uvanlig vinkel, men her ses de opprulla arrflikene. Randers, Danmark

Ugrasklokke pollineres hovedsakelig av humler og bier, både solitære bier og honningbier. Disse insektene søker etter nektaren som finnes innerst i klokka. Som andre hengende klokkforma blomster oppsøkes også ugrasklokke av mindre insekter for beskyttelse i regn. Slike mindre insekter kan også spise pollen, men bidrar trolig lite til pollinering.

Ved hjelp av sitt kraftige rotsystem med jordstengler og adventivknopper i rothalsen har ugrasklokke utstrakt vegetativ spredning. På den måten danner ugrasklokka tette bestander og den er uhyre vanskelig å bekjempe.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg