Fenomenforståelsen på feltet har utviklet seg med årene. Kunnskap om TKB har blitt et stort og internasjonalt fagfelt, ikke minst i USA, Japan og Nederland. Også her i Norge er det gjort studier og produsert noe litteratur. Begrepet «globale nomader» ble med tiden innført av Norma McCraig for å inkludere voksne som hadde flyttet mellom land som barn. I sin bok fra 2001, Third Culture Kids. Growing Up Among Worlds, presenterte David Pollock og Ruth Van Reken et omfattende rammeverk for å forstå ulike sider ved en oppvekst på tvers av landegrenser. Boken er senere utgitt i flere utgaver. Den er også oversatt til norsk. I dag finnes nettsamfunn, magasiner, memoarer, serier, musikk og filmer som setter søkelyset på TKB-tematikk.
Med utgangspunkt i Pollock og Van Rekens arbeid er stadig mer oppmerksomhet blitt viet likhetstrekk mellom tredjekultursbarn og andre med en barndom preget av krysskulturelle erfaringer. I forlengelse innførte Van Reken rundt 2010 begrepet Krysskulturelle unge (Cross Cultural Kids på engelsk), som en samlebetegnelse for alle som vokser opp med påvirkning fra flere samfunn og kulturer. I denne modellen inngår TKB som en subgruppe. Eksempler på andre grupper er internasjonalt adopterte, de som har røtter hos urfolk og nasjonale minoriteter, de som har foreldre fra forskjellige land, og de som har innvandrer- eller flyktningbakgrunn.
En lang periode var fokus på individuelle, familiære, psykologiske, emosjonelle og utviklingsmessige sider hos TKB. De siste årene har fagutviklingen gradvis inntatt en mer interseksjonell og strukturell tilnærming. Blant annet har distinksjonen mellom personer som har startet en ny tilværelse utenfor sitt hjemland, kalt expats, og arbeidsinnvandrere blitt problematisert. Det er en tendens til at førstnevnte brukes om hvite mennesker fra vestlige land, mens det andre er brukt for å omtale mennesker med annen hudfarge, særlig de fra ikke-vestlige land. Flere har påpekt at den tradisjonelle forståelsen og bruken av «tredjekultursbarn» faller inn under denne typen kategorisering og bidrar til å opprettholde et kunstig, foreldet, elitistisk og ekskluderende skille.
TKB-forskningen er i forlengelsen blitt kritisert for å mangle klasse- kjønns- og hudfargeperspektiver. Mer inkluderende begreper og beskrivelser har vært etterlyst over tid. Betegnelser som «globale nomader», «globalt mobile unge» og «barn med internasjonale oppvekstforhold» brukes nå oftere som en erstatning for «tredjekultursbarn».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.