Stofftransport hos planter over lengre strekninger i organismen, f.eks. fra roten til bladene, eller motsatt. Man skjelner mellom translokasjon i vedvev (xylem) og i silvev (floem). Vann og oppløste mineralstoffer (som ioner) som røttene tar opp fra jorden, ledes gjennom vedvevets celler (vedrør, trakeider) oppover til stengel, blad, blomster og frukter. Især om våren transporteres også noe sukker og aminosyrer på samme måte. Vanntransporten i vedvevet har sin årsak i transpirasjonen fra bladene. Denne skaper et sterkt negativt vannpotensial i de øvre endene av ledningsbanene. Dette ytrer seg som et negativt trykk eller tensjon som fører til at vannsøylene med løste stoffer trekkes oppover fra røttene, se kohesjonsteorien.

I silvevet foregår transporten av assimilasjonsprodukter dannet ved fotosyntesen i bladene. Det er for en overveiende del sukrose (rørsukker) som transporteres ut av bladene og nedover til røttene, men også oppover til de voksende deler av skuddet (unge blad, blomster, frukter). Transporten foregår i levende celler, silrør, som en trykkstrøm (massestrøm). Denne oppstår ved at det i silrørenes øvre ender i bladene eksisterer et høyere trykk enn i silrørene forøvrig. Fra de assimilerende celler i bladet transporteres sukrose inn i silrørenes øvre ende. Ved osmose går vann inn i de samme cellene og dette fører til økt trykk. I silrørenes nedre ende (i røttene) er sukkerkonsentrasjonen lavere enn i bladet og derved også trykket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.