Termionisk strømgenerator, elektrisk strømkilde basert på direkte omdanning av varme til elektrisk energi uten bruk av mekaniske ledd.

Strømgeneratoren, en termionisk celle, består av to metallplater: emitter og kollektor. Emitteren må tåle høy temperatur. Rommet mellom platene kan være lufttomt eller fylt med en lett ioniserbar damp, vanligvis cesiumdamp.

Når emitteren oppvarmes, vil den avgi elektroner som strømmer over til den kalde kollektoren. Dermed bygges det opp en potensialforskjell som kan opprettholde en strøm fra emitter til kollektor i en ytre krets. Teoretisk regner man ved en temperatur på 2500 °C å kunne oppnå en virkningsgrad på 40 %. I praksis ligger virkningsgraden langt lavere.

Mest interessant og lovende for bruk i romfartøyer. For dette formålet vurderes tre forskjellige varmekilder: direkte soloppvarming av emitter, radionuklideceller hvor varmen utvikles i en radioaktiv kilde og termionisk kjernereaktor. Av disse har den sistnevnte vist seg som mest lovende. I denne lages emitteren av brenselsstaver av urankarbid blandet med zirkoniumkarbid. Kjedereaksjonen løper kontinuerlig. Emitteren holder seg ved 1500–2000 °C, og det er oppnådd en virkningsgrad på 15 %. Resten av varmen overføres til kollektoren, som avgir den i form av stråling. For å holde kollektoren på lav nok temperatur, omkring 0 °C, må den ha en strålingsflate på ca. 20 m2 per kW elektrisk effekt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.