Basjkortostan er et føderasjonssubjekt i Russland med status av republikk (Respublika Basjkortostan), som ligger omkring Sør-Ural og elvene Ufa og Belaja.

Republikken grenser til Perm kraj, fylkene Sverdlovsk, Tsjeljabinsk og Orenburg, samt republikkene Tatarstan og Udmurtia. Basjkortostan tilhører Volga føderale krets. Den ligger i tidssonen UTC +05.00 (Jekaterinburg-tid).

Republikken har en utstrekning på 143 600 kvadratkilometer og har 4 063 000 innbyggere (2018). Hovedstaden er Ufa.

Basjkortostan ble tidligere kalt Basjkiria.

Basjkortostan har vesentlig steppeland med skog i fjellene. Klimaet er utpreget kontinentalt, med streng vinterkulde og varme somrer. Nedbøren varierer mellom 400 og 600 millimeter i året.

29 prosent av befolkningen er basjkirer (2010), hvorav flesteparten er muslimer. De snakker et tyrkisk språk, har siden 1557 vært underlagt russerne, og var tidligere halvnomader. 35 prosent er russere, 25 prosent er tatarer, resten ukrainere, tsjuvasjer, mordviner med flere.

60 prosent av befolkningen bor i byer (2010). De største byene er hovedstaden Ufa (1 121 000 innbyggere), Sterlitamak (280 000 innbyggere) og Salavat (153 000 innbyggere).

Republikken er sterkt industrialisert. Produksjon og raffinering av petroleum er i dag viktigste næringsvei. Olje utvinnes ved Neftekamsk og Isjimbay, og naturgass blant annet ved Salavat.

Det brytes også brunkull, jernmalm, mangan, kobbermalm og andre mineraler. Industrien omfatter store oljeraffinerier og petrokjemiske fabrikker, blant annet i Ufa, Isjimbay og Salavat.

Jern- og stålverkene i Beloretsk produserer blant annet platestål og stålwire som brukes i den mekaniske industrien. Lokale forekomster av petroleum og brunkull brukes til produksjon av kraft, med store varmekraftverk i Ufa, Sterlitamak, Kumertau, Karmanova, Isjimbaj og Salavat. Jordbruket har vært hovednæring, og er fortsatt viktigst i Belaja-dalen. Det dyrkes blant annet hvete, poteter, mais, sukkerbeter og solsikker. I Ural er husdyrholdet betydelig.

Basjkortostan ble autonom republikk i 1919, og het fram til 1991 Basjkirske autonome sovjetrepublikk. De nåværende grensene er fra 1922.

Republikkforsamlingen vedtok i 1990 en suverenitetserklæring, men undertegnet våren 1992 Føderasjonsavtalen.

I 1994 ble det inngått en ny avtale om ansvarsfordeling mellom republikken og føderale myndigheter, der Basjkortostan fikk omfattende økonomisk og politisk selvstyre. I likhet med andre russiske føderasjonssubjekter med avtaler fra 1990-tallet, er avtalen for Basjkortostan ikke fornyet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.