Stabilisator på skip, innretning for å redusere rulling i sjøgang. Det finnes flere typer, de vanligste er stabilisatorfinner og slingretanker. Stabilisatorfinner (Denny-Browns type) består oftest av to små «vinger» plassert i overgang mellom bunn og side nær midtskips, og dreies ved hjelp av gyroservostyrt maskineri om akser som peker tverrskips skrått nedover. Finnene dreies motsatt på de to sidene og virker som balanseror på fly. Finnene er bare effektive når skipet har fart, i motsetning til slingretanker, et passivt stabilisatorsystem som (sett langskips) i prinsippet er et stort U-rør lukket oventil og delvis fylt med væske. Ved rulling vil vannet søke å renne over til den laveste side, og kommer derfor i bevegelse med periode som rulleperioden T. Pga. tregheten og ved passende tverrsnitt i tverrforbindelsen, og en forbindelse mellom luftrommene øverst i de to sidetanker, oppnås faseforskyvning T/4 mellom skipets og vannmengdens bevegelser og derved dempning av rullingen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.