stabilisator på skip

Stabilisatorer er forskjellige tekniske innretninger på ulike sjøgående fartøy for å hindre eller bremse fartøyets rullebevegelsen som forårsakes av bølgene.

Passasjerskip og lasteskip ønsker å forhindre rulling for å øke komforten, men i tillegg unngå farlige situasjoner som i verste fall medfører kantring hvis bølgenes frekvens er like skipets rullefrekvens. Stabilisatorer benyttes mest på større fartøy, men finne også på mindre fartøy ned til 40 fot. Det skilles mellom aktive og passive stabilisatorer.

Passive stabilisatorer

Passive stabilisatorer er innretninger som ikke beveger på seg. To vanlige typer er slingrekjøl og slingretanker.

Slingrekjølen er mye brukt på skip og er en svært kort plate eller finne som stikker 45 grader ut fra overgangen mellom bunn og skrogside, og følger skipet omtrentlig halvparten av dets lengde. Ved rulling vil disse finnene skape motstand mot vertikale bevegelser i vannet og dermed bremse fartøyets slingring. Seilbåter og fiskeskøyters dyptstikkende kjøl har en liknende effekt, i tillegg til at selve vekten av denne kjølen vil tvinge bunnen ned igjen ved krenging forårsaket av bølger eller vind i seilene.

Slingretanker er et annet system som består av to vanntanker på styrbord og babord side av fartøyet. Tankene er forbundet med et tynnere rør der vannet passerer gjennom. Siden vannet ikke klarer å flyte fra styrbord til babord like fort som bølgenes frekvens, vil dette bryte opp skipets rullefrekvens med bølgenes frekvens. Ved bruk av hydrauliske ventiler koblet til en gyrostabilisator eller vannpumper, kan en manipulere vannstrømmen. Dette kalles da en semi-aktiv stabilisator.

Aktive stabilisatorer

Aktive stabilisatorer er innretninger som aktivt motvirker skipets rulling gjennom at de er justerbare eller selv beveger på seg.

Hydrauliske finner som stikker ut fra skipets side, likt slingrekjølen, beveger seg i takt med bølgene. Finnene har mange likheter med flyvinger, og kan dreies for å skape en opp- eller nedgående kraft som presser skrogsiden ned mot loddrett stilling i vannet. I likhet med slingrekjølen er denne typen stabilisator best egnet for skip med fart over seks knop for å få nok vannstrøm over finnene.

Gyrostabilisering utnytter inertiens lover om treghet for å stanse slingring. Ved bruk av et elektrisk drevet gyroskop montert i fartøyet, vil bølgenes påvirkning på skipet bli hindret av den gyroskopiske effekten. Rotasjonsenergien vil svare til bølgenes energi med en forholdsmessig sterkere energi og da hindre eller bremse slingringen.

Stabilitet i norske fartøy

Bilfergene MF Værøy og MF Landegode fra 2012 er eksempler på skip med stabilisatorsystemer. Det værharde sambandet over Vestfjorden fra Bodø til Lofoten var tidligere preget av mye rulling.

Fridtjof Nansens polarskute Fram var konstruert som et halvt egg i skrogformen, og er et typisk eksempel på et fartøy uten noen form for aktiv eller passiv stabilisasjon, som førte til store vansker under seilaset mot Nordishavet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg