Slaget ved Alvøen
Slaget ved Alvøen stod mellom den britiske fregatten HMS «Tartar» og fem norske kanonbåter. Slaget var en del av den såkalte kanonbåtkrigen mellom Danmark-Norge og Storbritannia, som igjen var en del av napoleonskrigene.
Slaget ved Alvøen
«Tartar» og de fem norske kanonbåtene ved innseilingen til Alvøen.

Slaget ved Alvøen var et sjøslag mellom britiske og norske styrker som stod 16. mai 1808 ved Alvøen utenfor Bergen. Slaget var en del av kanonbåtkrigen under napoleonskrigene. Under napoleonskrigene deltok Danmark-NorgeFrankrikes og Napoleons side, mens Storbritannia var Frankrikes motstander. Konflikten mellom Danmark-Norge og Storbritannia begynte med det såkalte flåteranet i 1807, da Storbritannia bombet København, ranet til seg mesteparten av den dansk-norske flåten og blokkerte den norske kyststrekningen.

Etter flåteranet manglet den dansk-norske marinen store fartøyer som kunne ta opp kampen med den mektige britiske flåten. Britiske skip kunne seile nærmest uhindret langs norskekysten. Men våget de seg for langt inn i skjærgården, fikk de merke at små norske kanonbåter utgjorde en alvorlig trussel i trange farvann. Slaget ved Alvøen endte med norsk seier.

Opptakt

15. mai 1808 seilte den britiske fregatten HMS «Tartar» forbi Austevoll og inn i Korsfjorden sør for Bergen. Den var et stort, svartmalt skip med tre høye master og til sammen 40 kanoner, hovedsakelig plassert bak radene av kanonporter markert med en gul stripe langs bredsidene. Ved å flagge med nederlandsk flagg hadde britene lokket norske loser om bord, ettersom Nederland var alliert med Danmark-Norge i krigen mot Storbritannia. Den britiske skipssjefen, kaptein George Edmund Byron Bettesworth, hadde gitt losene ordre om å føre skipet nordover til Bergen. Han var ute etter å kapre den nederlandske fregatten «Guelderland», som han trodde befant seg på Bergen havn. Da losene fortalte ham at den nederlandske fregatten hadde seilt for noen dager siden, besluttet Bettesworth likevel å fortsette mot Bergen i håp om å ødelegge eller kapre noen kaperskip og handelsskip som lå der.

Slaget

Minnestein Alvøen
Fem nordmenn døde i slaget ved Alvøen (britene mistet tolv mann). Minnestein med de falnes navn utenfor Korskirken i Bergen.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

I gråvær og tåke seilte «Tartar» nordover langs østsiden av Sotra og kastet anker ved Bjorøyhamn i kveldingen. Utpå natten til 16. mai dro Bettesworth videre mot Bergen med fregattens fire lettbåter for å rekognosere. Britene rodde gjennom tåken helt inn til Bergen havn. Her støtte de på en vaktbåt med fire soldater fra Bergenhus festning. Skudd smalt i nattestillheten. Etter en kort kamp ble alle de fire norske soldatene såret og fanget av britene.

Skytingen varslet garnisonen på Bergenhus om at fiender var i nærheten. Det ble ringt med kirkeklokker, og alarmtrommene slo. Etter ordre fra festningskommandanten samlet premierløytnant Johan Christian August Bielke mannskapene til sin roflotilje som lå ved Bradbenken. Flotiljens største fartøy var en kanonskonnert bestykket med to 24-punds kanoner (én foran og én akter). I tillegg besto flotiljen av fire kanonjoller med hver sin 24-punder akter. Så snart de var klare, rodde de bergenske kanonbåtene ut Vågen for å ta opp kampen med fienden.

I mellomtiden hadde britene rodd tilbake mot «Tartar» ved Bjorøy. Bare én av lettbåtene ble liggende igjen ved Kvarven for å observere havnen. Da de bergenske kanonbåtene nærmet seg i det grå morgenlyset, rodde den britiske lettbåten i full fart utover mot Sotra og svingte så nordover ut Hjeltefjorden. De tunge kanonbåtene hadde ingen mulighet til å ta den igjen. I stedet satte Bielke kursen sørover mot Vatlestraumen, der «Tartar» langsomt var i ferd med å buksere seg nordover ved hjelp av de andre lettbåtene. Det var vindstille, og det var derfor en langsom og møysommelig prosess for britene å manøvrere den store og tunge fregatten gjennom det trange farvannet.

Bielke bestemte seg for å gå til angrep når «Tartar» befant seg mellom Alvøen og Brattholmen. Ifølge de britiske rapportene hadde kanonbåtene lagt seg i skjul bak en fjellpynt før de rodde fram og åpnet ild. Fregatten lå med baugen mot angriperne og kunne derfor ikke nå dem med sine bredsider. Et av de første skuddene rev hodet av kaptein Bettesworth mens han holdt på å sikte inn en av de få kanonene som kunne bli rettet mot angriperne.

Minst fem av kanonbåtenes kuler braste gjennom skroget på «Tartar». Britene slet med å svinge hele bredsiden mot Bielkes flotilje, men flere av kanonene deres fikk etter hvert kanonbåtene i sikte og fyrte løs. En av de britiske kanonkulene drepte tre mann på en av kanonjollene, mens en fjerde døde av skader kort tid etter. I tillegg ble enda en mann på norsk side så alvorlig skadd at han døde to uker senere. Tapene kunne fort blitt større, for en britisk kule knakk seks årer på en av kanonbåtene. Nervepåkjenningen må ha vært stor for kanonbåtmannskapene når tunge britiske kuler slo ned i vannet rundt dem.

Begge parter rapporterte om treffere som ikke ble bekreftet av motparten. Bielke hevdet at en av de britiske lettbåtene som strevde med å buksere «Tartar», ble skutt i stykker av en norsk kanonkule, mens britene mente at de senket en norsk kanonbåt. Britene innrømmet et tap på to drepte (deriblant kapteinen), to alvorlig sårede pluss flere andre som var lettere såret.

Etter at kanonene hadde drønnet i omtrent en time, kom en vind fra sør og fylte seilene på den britiske fregatten. Nå kunne den manøvrere lettere og ble straks en farligere motstander. Bielkes kanonbåter trakk seg tilbake nordover og svingte så mot øst, inn mot innløpet til Byfjorden, mens fregatten fortsatte rett nordover gjennom Hjeltefjorden. Britene hadde mistet troen på at de kunne klare å ta noen av skipene på Bergen havn.

Kampen var over. Bielkes kanonbåter hadde lyktes i å avverge britenes angrep. Dette var i seg selv en betydelig triumf, men noen av de norske ergret seg over at «Tartar» hadde sluppet unna. Med hjelp fra lokalkjente som de hadde tvunget til å vise vei, klarte britene å buksere skipet gjennom det trange Ulvesundet i Øygarden og ut i åpent hav.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg