Store norske leksikon
Galaktose er en sukkerart som er lett løselig i vann og har smeltepunkt 165–168 °C. Stoffet finnes ikke i fri tilstand i naturen, men inngår som bestanddel i mange andre kjemiske forbindelser, som laktose (melkesukker), raffinose, forskjellige polysakkarider og mange glykosider.
galaktose
Molekylmodell av galaktose. Grå kuler står for karbonatomer. Hvite kuler står for hydrogenatomer. Røde kuler står for oksygenatomer. Strekene står for kjemiske bindinger.
Strukturformel for galaktose
Kjemiske egenskaper
Galaktose er et karbohydrat med seks karbonatomer, hvilket gjør det til en heksose i likhet med glukose og fruktose. I levende celler kan alle disse sukkerartene omdannes i hverandre. Den summariske formelen er C6H12O6.
Den er en hvit, krystallin organisk forbindelse og fremstilles ved sur hydrolyse av laktose. Galaktose anvendes noe i medisinen og i organisk syntese.
Stoffskifte
Galaktose er et monosakkarid, og forekommer vanligvis bundet til glukose. Sammen danner glukose og galaktose disakkaridet laktose (melkesukker). I fordøyelsen spaltes laktose til galaktose og glukose, og galaktosen må siden omdannes til glukose i leveren før den kan forbrennes.
Galaktose omsettes vanligvis i kroppen ved at den først fosforyleres til galaktose-1-fosfat, som så går over til glukose-1-fosfat. I denne prosessen deltar også uridindifosfat. Den videre omsetningen blir som beskrevet under glykolysen og glykogenstoffskiftet.
Arvelige defekter i de to første enzymene i galaktosemetabolismen er ikke sjelden og leder til galaktosemi.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.