samiske stedsnavn i Norge

De samiske navnene har, som del av fornorskningspolitikken mot samer og kvener, vært aktivt forsøkt fjernet fra offentlig bruk. I jordsalgsreglementet fra 1876 var det en bestemmelse om at de oppmålte eiendommene skulle gis norske navn, med et eventuelt samisk eller kvensk navn i parentes. Fra 1886 var praksis ved utarbeiding av kart ved Norges geografiske oppmåling at en eventuell norsk navneform skulle føres på kartet, selv om det skulle finnes et samisk navn. Hvis det ikke fantes et norsk navn, skulle det samiske navnet oversettes til norsk, og det samiske navnet oppgis i parentes. Denne praksisen fikk konsekvenser for de samiske navnene på gradteigskartene hvor navnene ble fornorsket, ofte med feil oversetting. Oversettingsprinsippet gjaldt formelt fram til 1927, men i praksis ble samiske navn likevel skrevet på kart fra Finnmark fra 1919.

Fra 1928 blei bestemmelsen om oversetting endra til at bare sisteleddet skulle oversettes til norsk, hvis mulig. Der hvor både samisk og norsk navn var i bruk, skulle som regel bare det norske navnet være med på kartet. Fra 1937 blei instruksen endra, og nå skulle som hovedregel det samiske navnet være med.

I Stadnamnlova fra 1990 slås det fast at samiske og kvenske stedsnavn skal brukes av det offentlege på kart, skilt og i register alene eller sammen med et norsk navn, hvis det finnes.

De viktigste samlingene av samiske stedsnavn er Just Qvigstads samlinger av samiske stedsnavn i Nordland, Troms og Finnmark.

I bokserien Norske gaardnavne av Oluf Rygh er det ikke tatt med samiske navn, men det ble i 1924 gitt ut et tilleggsbind om navn i Finnmark, bearbeidet av Just Qvigstad og Magnus Olsen. I dette bindet er det tatt med en del samiske navn, men forfatterne skriver i forordet at de ikke har gransket sammenhenger mellom norske og samiske navn.

Forskning på samiske stedsnavn har tradisjonelt vært knyttet til forskning på bosetningshistorie ved at stedsnavn er brukt som dokumentasjon. Et klassisk eksempel er T. I. Itkonens kart over stedsnavn i Finland med samisk opprinnelse eller tilknytning. Knut Bergsland har gjennom stednavnforskning vist at samer bodde i de sørligste områdene i Norge i lengre tid enn andre historiske kilder kunne vise.

Samiske språk er uralske språk. Forskere, som Ante Aikio, foreslår substrat etter utdødde ikke-uralske paleo-samelands (Paleo-Laplandic) språk som etymologisk forklaring på en del stedsnavn. Rundt tusen ord i samiske språk i dag regnes som substrat etter disse språkene.

• stadnamnlova
• stedsnavn
• samiske språk

• Norgeskart.no
• Kartverket: Søk stadnamn i kart
• Norsk namnelag: Samiske stedsnavn

• Aikio, Ante: An Essay on Substrate Studies and the Origin of Saami. I Irma Hyvärinen, Petri Kallio & Jarmo Korhonen (red), Etymologie, Entlehnungen und Entwicklungen: Festschrift für Jorma Koivulehto zum 70. Geburtstag. Mémoires de la Société Néophilologique de Helsinki 63. Helsinki: Société Néophilologique. 2004.
• Bergsland, Knut: Samiske stedsnavn på offisielle karter. Stedsnavn som historisk kilde. I Mathisen, H. R., & Romssa sámi searvi. (1991). Sámi kulturmuittut : báikenammačoaggima giehtagirji = Samiske kulturminner : håndbok i stedsnavnregistrering : med rapport fra to seminarer. 1991.
• Bull, Kirsti: Jordsalgslovgivning. En rettshistorisk lovgjennomgang av jordsalgslovgivningen i Finnmark i perioden 1775–1965. Publisert 2014.
• Frette, Thor: Samiske stedsnavn. I NOU 1983: Stadnamn. 1975.
• Helander, Kaisa Rautio: Namat dan nammii. Sámi báikenamaid dáruiduhttin Várjjaga guovllus Norgga uniovdnaáiggi loahpas. Dieđut 1/2008.
• Itkonen, T.I.: Suomen lappalaiset vuoteen 1945. I. 1948.
• Qvigstad, Just: De lappiske stedsnavn i Troms fylke. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. 1935.
• Qvigstad, Just: De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. 1938.
• Qvigstad, Just: De lappiske appellative stedsnavn. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. 1944.