Rovdyrforvaltning, offentlig forvaltning av de fire store rovdyrene, ulv, bjørn, jerv og gaupe, samt kongeørn.

Holdningene til rovdyr og forvaltningen av de samme har endret seg kraftig det siste par hundre årene. Mens man tidligere forsøkte å utrydde rovdyr og annet vilt som kan gjøre skade for menneskene, er det i dag et uttalt politisk ønske om å etablere og opprettholde levedyktige bestander innenfor Norges grenser av de store rovdyrene. I deler av landet er det imidlertid fortsatt lokal motstand mot dette ønsket, særlig der etablerte rovdyrbestander kommer i konflikt med bruk av utmarksressursene. Det er derfor et ønske om å føre en rovdyrpolitikk som også sikrer aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene og bærekraftige lokalsamfunn.

Målene for dagens rovdyrforvaltning er knyttet opp til et visst antall årlige ynglinger av hver enkelt rovviltart, og det er opprettet åtte regionale rovviltnemnder som har hovedansvaret for forvaltning av rovdyr i sin region. I tillegg til å ta i bruk virkemidler som kvotejakt, lisensfelling og skadefelling skal disse nemndene bidra til forebyggende og konfliktdempende tiltak.

Det er opprettet et eget overvåkningprogram for rovvilt, som skal kartlegge bestandsstørrelser, antall ynglinger, utbredelse samt effekter av jakt og fellinger.

Bjørn Ulv Lisensjakt, jerv Kvotejakt, gaupe
Tillatt felt* Tillatt felt* Tillatt felt Felt Tillatt felt Felt
1994–95 13 8 54 48
1995–96 1 13 7 103 82
1996–97 1 13 11 146 94
1997–98 1 25 9 155 116
1998–99 2 33 12 139 89
1999–2000 3 33 22 140 95
2000–01 3 13 31 27 123 80
2001–02 3 1 50 23 116 87
2002–03 1 42 28 85 62
2003–04 2 1 49 27 50 36
2004–05 6 60 20 51 43

* Felt etter tillatelse som skadedyr eller etter jakt

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.