Ølbolle er et drikkekar av tre, som regel svarvet (dreiet) med malt eller utskåret dekor. De fleste ølboller er runde, men det finnes også drikkekar for øl med en annen fasong. Et avlangt ølkar med tut kalles trøys. På Vestlandet var de såkalte kjengene vanlige. De hadde som regel håndtak på begge sider, ofte formet som hestehoder. Det ble også laget boller med flate, symmetriske håndtak rett ut fra korpus. De kalles vengeboller, og er hovedsakelig utbredt på Østlandet. På slutten av 1800-tallet kom det mengder av russeboller til landet, som også kunne brukes til øldrikking.
I gamle dager ble ølboller brukt både i by og bygd i Norge. På landet var de i bruk til slutten av 1800-tallet. Størrelsen kunne variere sterkt, fra boller med et tverrmål på en meter og mer til boller som tok 1/4 liter. I de store bollene svømte en mindre skål, ofte med hank og skåret i form av en båt eller fugl, derfor kalt ølgås eller ølhøne, som ble brukt til å forsyne seg av ølet. Ølboller av vanlig størrelse ble sendt rundt bordet fra person til person. Ølbollene hadde ofte humoristiske innskrifter, som denne fra Orkdal i 1619: «Drikk Øllet aff mig, førend det dovner, Og tag din Kiærest i Favn, førend Du sovner, Saa er hun mild, når hun vaagner.»
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.