Norge har ingen kjernekraftverk i drift, men var tidlig ute med å legge til rette for fremtidig bruk av kjerneteknologi. Institutt for atomenergi, nå Institutt for energiteknikk (IFE), ble opprettet i 1948.

Instituttet skulle arbeide med forskning rettet mot fredelig utnyttelse av kjerneenergi og innledet straks arbeidet med å utvikle den første norske kjernereaktoren (JEEP I). Reaktoren ble satt i drift allerede tre år senere, i 1951, og på det tidspunktet var det bare Canada og de fire stormaktene USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike som hadde bygd egne reaktorer.

I 1958 ble Haldenreaktoren satt i drift. Ved siden av å levere prosessvarme til Saugbrugsforeningen (nå Norske Skog Saugbrugs), blir reaktoren drevet som et internasjonalt samarbeidsprosjekt, med oppdrag som i hovedsak vedrører sikkerhet og sertifisering av reaktoranlegg. Samlet har disse aktivitetene bidratt til å bygge opp en betydelig norsk kompetanse innen kjernekraftteknologi. Totalt har Institutt for energiteknikk i samarbeid med norsk industri planlagt, bygd og drevet 4 forskningsreaktorer:

  • JEEP I (1951–66)
  • Halden-reaktoren (1958–)
  • NORA (1961–68)
  • JEEP II (1967–)

Institutt for energiteknikk har også drevet utstrakt internasjonalt samarbeid utenfor kjernekraftområdet, bl.a. gjennom nordiske og norsk-nederlandske fellesprosjekter.

Spørsmålet om bygging av kjernekraftverk i Norge kom tidlig opp på den politiske dagsordenen og i 1969 gav Stortinget tilslutning til planlegging av kjernekraft. Bakgrunnen for initiativet var blant annet usikkerhet knyttet til mengden av utbyggbar vannkraft. Kjernekraft ble da sett på som et økonomisk interessant alternativ som kunne supplere et produksjonssystem for produksjon av elektrisk energi som ensidig var basert på vannkraft.

Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE – nå Norges vassdrags og energidirektorat) ble pålagt oppgaven med å finne egnede steder for slike anlegg. I 1974 la NVE la frem resultatet av arbeidet med planer for bygging og lokalisering av et kjernekraftverk i Oslofjord-området. Utsendelsen av en konsesjonssøknad ble imidlertid stilt i bero og i stedet ble et eget utvalg (Kjernekraftutvalget) nedsatt av regjeringen i 1976 for å gjøre en nærmere vurdering av sikkerhetsproblemene i forbindelse med drift av kjernekraftverk i Norge.

Utvalget innstilte på å tilrå utbygging av kjernekraft forutsatt at strenge krav til sikkerhet ble tilfredsstilt. Konklusjonen ble avgitt med dissens der 3 av komiteens 21 medlemmer frarådet bruk av kjernekraft i Norge. Innstillingen ble fremlagt 1978 og behandlet i Stortinget 1979, der det ble besluttet at kraftforsyningen inntil videre skulle baseres på fortsatt utbygging av vannkraft. Bakgrunnen for dette vedtaket var dels at vannkraftpotensialet i Norge nå var blitt bedre kartlagt, den fremtidige etterspørselen kunne justeres noe ned, og dessuten en økende motstand i befolkningen mot å ta kjernekraft i bruk i Norge, blant annet utløst av Three Mile Island-ulykken som fant sted i 1979. Planene for utbygging av kjernekraft i Norge ble da lagt til side.

I 1986 uttrykte Stortinget at kjernekraft ikke ville være aktuell energikilde i Norge. Arbeidet med kjernekraftsikkerhet som skjer i tilknytning til Haldenreaktoren blir videreført i samarbeid med en rekke andre land.

Norge har store innenlandske forekomster av thorium som også er egnet som kjernebrensel (se Fensfeltet). Bruk av thorium gjør det mulig å etablere en sikrere og mer miljøvennlig form for kraftproduksjon enn med uran som er vanlig i dagens reaktorer (se for eksempel thoriumreaktor). På denne bakgrunn ble det nedsatt et offentlig utvalg som skulle vurdere muligheten for å utnytte denne ressursen i en fremtidig norsk kraftproduksjon. Utredning, som ble lagt fram i februar 2008, anbefalte å styrke det internasjonale samarbeidet innen kjerneteknologi og utvikle egen kompetanse på området. Teknologien er i dag ikke tilstrekkelig moden for å tas i bruk, men utvalget anbefalte å holde muligheten åpen for en mulig fremtidig utnyttelse av kjerneenergi basert på thorium.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.