høyaktivt avfall

Høyaktivt avfall er restprodukter fra det kjernebrenselet som er brukt i en kjernereaktor. Avfallet er sterkt radioaktivt og avgir mye varme.

Det høyaktive avfallet står for 95 prosent av den samlede radioaktiviteten som dannes i et kjernekraftverk. Hvert år produserer et 1 000 MWe kjernekraftverk cirka 27 tonn med høyaktivt avfall.

Avfallet har to hovedkomponenter, fisjonsprodukter og transuraner.

Fisjonsprodukter består av fragmenter av atomer etter at de er spaltet (fisjonert) for å frigi energi. En rekke stoffer med ulike isotoper dannes, og disse er gjennomgående svært radioaktive. Mange av isotopene har en svært kort halveringstid og og gir derfor fra seg en sterk stråling i tillegg til store mengder med varme, selv etter at selve reaktoren er slått av. De korte halveringstidene vil bidra til at både stråling og varmeproduksjon avtar raskt, men den forsvinner ikke helt, og avfallet må derfor både kjøles og skjermes fra omgivelsene i lengre tid.

Transuranene er tyngre enn uran. De dannes fra uran og eventuelt andre tyngre atomer i brenselet, når de absorberer nøytroner uten å gjennomgå en fisjon (se transmutasjon). Transuranene kan gjenvinnes og for eksempel brukes som brensel i en formeringsreaktor, alternativt må de sende til sluttforvaring. Flere av transuranene har en svært lang halveringstid og må derfor skjermes fra omgivelsene i over 100 000 år.

Fisjonsproduktene skiller seg fra transuranene ved at de ikke kan fisjoneres og dermed ikke kan brukes til fremstilling av kjernevåpen. Dessuten har de en gjennomgående kortere halveringstid enn transuranene; de fleste mindre enn hundre år. Dette gjør at sluttforvaringen blir enklere for fisjonsproduktene. Med tanke på den store forskjellen i halveringstid kan det være fordelaktig om fisjonsproduktene fjernes fra transuranene før avfallet sluttforvares.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg