pels- og fjærlus

Pels- og fjærlus. Fjærlus fra rype.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Pels- og fjærlus er en samlebetegnelse på lus som lever i eller på pels og fjær.

Faktaboks

Også kjent som
Tidligere Mallophaga, populært kalt veit eller bitelus

Beskrivelse

De er små, fra 0,5–10 millimeter lange, mangler vinger. Pels- og fjærlus er parasitter på pattedyr og fugl, hvor de ernærer seg av hår, fjær og flass, enkelte også av blod. De er meget vertspesifikke. Ved masseopptreden kan enkelte arter virke helseskadelig på husdyr som for eksempel høns, hest, kveg, hund og katt.

Systematikk

Tidligere ble lus blitt delt i kun to grupper, pels- og fjærlus (Mallophaga) og ekte lus (Anoplura). Ekte lus er en naturlig gruppe og er fortsatt en underorden. Mallophaga bestod derimot av veldig mange ulike arter og er derfor i nyere biologisk systematikk, delt opp i tre underordener:

  • Amblycera
  • Ischnocera
  • Rhyncophthirina

Underordenene Amblycera og Ischnocera finnes i Norge, mens Rhyncophthirina, som kun omfatter noen få arter, er begrenset til Afrika hvor de lever som parasitterelefanter og vortesvin. I Norge finnes også arter av underordenen ekte lus.

Underorden Amblycera

Lever hovedsaklig som parasitter på fugler. I Norge finnes fire familier:

  • Menoponidae – består av mange arter som lever på mange ulike fugleslag
  • Laemobothriidae – lever på ulike riksefugler, ugler og dagrovfugler
  • Ricinidae – lever på ulike meiser
  • Trimenoponidae – lever på marsvin

Underorden Ischnocera

Lever hovedsaklig som parasitter på fugler og pattedyr. I Norge finnes to familier:

Underorden Rhynchophthirina

Det er ikke registrert representanter fra denne underordenen i Norge, de lever som parasitter på blant annet elefanter og vortesvin.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg