opinionsdanning

Opinionsdanning er en samlebetegnelse på de prosessene som ligger til grunn for utviklingen av folkemeningen eller opinionen, det vil si befolkningens oppfatninger om ulike samfunnsspørsmål.

I nokså stor grad blir et menneskes oppfatninger, meninger og holdninger formet i løpet av oppveksten, som en del av den sosialiseringen det gjennomlever i løpet av barndommen og ungdommen, fra foreldre og nær familie (primærsosialisering) og fra øvrige omgivelser som naboer, barnehage og skole (sekundærsosialisering). Holdningene til et individ vil likevel kunne endre seg også i voksen alder, men da som regel nokså langsomt og til dels umerkelig. Hvis en holdningsendring finner sted i voksen alder, henger det svært ofte sammen med skifte av miljø – geografisk, sosialt eller på annen måte.

Det er videre en generell tendens at holdningsmønstrene i den voksne befolkningen er blitt mer ustabile i vår egen tid, sammenlignet med etterkrigstiden, på grunn av økende sosial mobilitet. Også innvandring og andre former for geografisk mobilitet bidrar til at en høyere andel av befolkningen enn tidligere skifter miljø i løpet av livet, og dermed også blir utsatt for mekanismer som kan føre til holdningsendringer. Det ser vi blant annet ved at mange flere velgere skifter politiske meninger og partipreferanse oftere enn for noen tiår siden hyppigere enn tidligere.

Folk tar i tillegg ofte til seg holdningene til personer, organisasjoner eller bevegelser som de identifiserer seg sterkt med. Man kan slik si at folk ofte delegerer sin egen meningsdanning til andre; i oppveksten f.eks. til foreldre eller en lærer, senere til ledere og kolleger i arbeidslivet, politiske og religiøse ledere, politiske partier og organisasjoner – noen ganger også til idrettsstjerner og artister. En annen mekanisme som er viktig for danningen av holdninger er behovet for tilhørighet. For de fleste er det viktig å tilhøre og å bli akseptert av en gruppe. Et middel til å oppnå slik aksept er å gjøre gruppens meninger og holdninger til ens egne.

Mens holdningsdanning er noe som foregår på individnivå, omtales gjerne summen av denne holdningsdanningen som opinionsdanning, spesielt dersom opinionen eller «folkemeningen» beveger seg i en eller annen bestemt retning.

I statsvitenskap og sosiologi er studiet av slik opinionsdanning et sentralt forskningstema. Hvordan massemedier og interesseorganisasjoner, og i nyere tid også sosiale medier, former meningene og holdningene til befolkningen, har vært en viktig problemstilling i samfunnsvitenskapene i mer enn 100 år, blant annet i valgforskning og studiet av politisk atferd, men også i medievitenskap og sosialpsykologi.