valgforskning

De første velgerundersøkelsene på 1950- og 1960-tallet fant systematiske sammenhenger mellom stemmegivningen og sosiale kjennetegn som yrke/klasse, inntekt, alder, kjønn, utdanning og religiøs tilhørighet. Arbeidere og folk med lav inntekt og lav utdanning stemte oftere på sosialistiske partier, mens selvstendig næringsdrivende og de med høy utdanning og høy inntekt stemte på konservative partier. Religiøse velgere stemte oftere på konservative og/eller religiøse partier, mens kvinner oftere stemte konservativt enn sosialistisk. Nå stemmer kvinner oftere enn menn på partier på venstresiden. Selv om det fortsatt finnes sosiale forskjeller mellom partienes velgere, er den samlede betydning av sosial bakgrunn svekket over tid.

Politikk har alltid handlet om saker, men svekkelsen av de sosiale båndene mellom velger og parti, har gjort at politiske saker eller stridsspørsmål er kommet mer i forgrunnen. Dels gjelder det prioritering av hvilke saker som er viktigst (den politiske dagsorden), og dels hvilket standpunkt man har til sakene. Over tid har valgforskningen vist at holdninger og verdier er viktig når det gjelder partivalg (saksstemmegiving). Det er imidlertid avgjørende at velgerne klarer å koble de ulike sakene til de enkelte partiene. Det er først når velgerne kobler sakens viktighet til partienes sakseierskap at det har betydning for stemmegivningen. Sakseierskap vil si at velgerne mener partiet har den beste politikken på vedkommende saksfelt.

Både i Norge og mange andre land finner man tre viktige endringer i velgeratferden: flere bytter parti fra ett valg til det neste, færre identifiserer seg med et politisk parti, og flere bestemmer seg i løpet av valgkampen. Velgeratferden er blitt mer dynamisk, noe som følges opp av studier av dagsorden, sakseierskap og medienes rolle.

Valgordningen er en sentral rammebetingelse for både velgeratferd og partisystem. Skillet mellom systemer med flertallsvalg og forholdstallsvalg har preget partiutviklingen historisk og har i dag stor betydning i komparative studier av blant annet valgdeltakelse og stemmegivning.