Henry Valen
Valgforskningspioner Henry Valen i NRKs valgstudio under stortingsvalget 1985.
Henry Valen
Av /NTB scanpix.
Valgkamp i mediene: Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg fra Høyre under Stortingsvalget 2017. Bildet er tatt foran NRKs partilederdebatt i Bergen 8. september 2017.
/NTB scanpix.

Valgforskning er studiet av politiske valg og velgeratferd. I dag finnes det nasjonale valgforskningsprogrammer i mange land. Dagens valgforskning bygger i stor grad på utvalgsundersøkelser (surveyer) der man intervjuer et mindre antall personer som et representativt utsnitt av befolkningen.

I motsetning til meningsmålinger som utføres for partier, medier eller andre oppdragsgivere, er valgforskning en akademisk disiplin, uavhengig av politiske interesser. Selv om kjernen i moderne valgforskning består av analyser av individdata, kobles analysene av stemmegivning til en rekke forhold som valgsystem, partisystem, klassestruktur, egenskaper ved kandidatene og valgkamp.

Sentrale temaer

Sosial bakgrunn

Hele folket i arbeid

Partivalg og sosial bakgrunn: Arbeiderpartiet har tradisjonelt særlig henvendt seg til arbeidere og velgere med forholdsvis lav inntekt. Her partiets valgplakat fra 1933.

Av /※.

De første velgerundersøkelsene på 1950- og 1960-tallet fant systematiske sammenhenger mellom stemmegivningen og sosiale kjennetegn som yrke/klasse, inntekt, alder, kjønn, utdanning og religiøs tilhørighet. Arbeidere og folk med lav inntekt og lav utdanning stemte oftere på sosialistiske partier, mens selvstendig næringsdrivende og de med høy utdanning og høy inntekt stemte på konservative partier. Religiøse velgere stemte oftere på konservative og/eller religiøse partier, mens kvinner oftere stemte konservativt enn sosialistisk. Nå stemmer kvinner oftere enn menn på partier på venstresiden. Selv om det fortsatt finnes sosiale forskjeller mellom partienes velgere, er den samlede betydning av sosial bakgrunn svekket over tid.

Saksstemmegiving og sakseierskap

Politikk har alltid handlet om saker, men svekkelsen av de sosiale båndene mellom velger og parti, har gjort at politiske saker eller stridsspørsmål er kommet mer i forgrunnen. Dels gjelder det prioritering av hvilke saker som er viktigst (den politiske dagsorden), og dels hvilket standpunkt man har til sakene. Over tid har valgforskningen vist at holdninger og verdier er viktig når det gjelder partivalg (saksstemmegiving). Det er imidlertid avgjørende at velgerne klarer å koble de ulike sakene til de enkelte partiene. Det er først når velgerne kobler sakens viktighet til partienes sakseierskap at det har betydning for stemmegivningen. Sakseierskap vil si at velgerne mener partiet har den beste politikken på vedkommende saksfelt.

Valgkamp og medienes rolle

Både i Norge og mange andre land finner man tre viktige endringer i velgeratferden: flere bytter parti fra ett valg til det neste, færre identifiserer seg med et politisk parti, og flere bestemmer seg i løpet av valgkampen. Velgeratferden er blitt mer dynamisk, noe som følges opp av studier av dagsorden, sakseierskap og medienes rolle.

Valgsystemer

Valg i India

Valg i India: Velgere i kø foran et valglokale i delstaten Assam, 21. oktober 2019. Valgordningene er forskjellige i ulike land, og det har betydning for partisystemer og velgeratferd.

Valg i India
Av /Shutterstock.

Valgordningen er en sentral rammebetingelse for både velgeratferd og partisystem. Skillet mellom systemer med flertallsvalg og forholdstallsvalg har preget partiutviklingen historisk og har i dag stor betydning i komparative studier av blant annet valgdeltakelse og stemmegivning.

Historisk bakgrunn

Den første formen for valgforskning ble gjennomført av geografer. På slutten av 1800-tallet fattet de interesse for variasjoner i partienes oppslutning mellom landsdeler og lokalsamfunn, slik de kunne avleses i de offisielle valgresultatene. Ved bruk av kart viste de hvordan oppslutningen kunne variere etter økonomiske, kulturelle og sosiale kjennetegn ved velgernes bosted.

Da man utviklet metoder for å gjennomføre utvalgsundersøkelser med et mindre antall personer, innebar dette et stort gjennombrudd for valgforskning basert på individdata. Den første valgundersøkelsen basert på slike data fant sted i USA i 1940.

Det norske valgforskningsprogrammet

Kø foran valglokale

Valg i Norge. Velgere i kø utenfor valglokalet på Rustad skole i Ås under Stortingsvalget 2005.

Kø foran valglokale
Av /NTB scanpix.

I Norge ble den første valgundersøkelsen gjennomført i 1957. Det norske valgforskningsprogrammet ble da startet av Stein Rokkan og Henry Valen ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. I dag er dette et av de lengstlevende samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammene i Norge. Det er blitt gjennomført landsrepresentative velgerundersøkelser ved hvert stortingsvalg siden 1957, med unntak av valget i 1961. Forskningsprogrammet består i dag av 14 landsomfattende velgerundersøkelser med 25 000 intervjupersoner. Siden 1995 er det blitt gjennomført velgerundersøkelser i forbindelse med lokalvalgene, og siden 2009 ved valgene til Sametinget.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg