Når vi sier at utsagn, tegn og uttrykk har mening, vil det si at de refererer til noe, og altså peker ut over seg selv. Med handlingers mening tenker vi gjerne på deres hensikt (intensjon). I begge tilfeller vil oppfattelse av meningen være nødvendig for at vi kan si vi «forstår» ytringen eller handlingen. Dette bygger på en antagelse om at det finnes en virkelighet «bak» eller ved siden av atferdens rent ytre trekk, som på mange måter er viktigere enn de observerbare overflatekarakteristika.

I kommunikasjon og samhandling vil man derfor fokusere mer på hva man antar er meningen med hva som sies og gjøres, enn på hva som konkret blir sagt og gjort. Dette fører til at man også oppfatter, husker og reagerer på meninger mer enn på de konkrete fysiske stimuli. Dette begrenser seg ikke bare til menneskelig samhandling og kommunikasjon; ofte vil man gå lenger og lete etter en dypere mening i hendelser som ikke er intendert eller menneskeskapt, slik som når man spør etter «meningen» med uhell, sykdom og lidelse. Særlig eksistensialpsykologer har hevdet at alle har et grunnleggende behov for å finne meninger med livet og at emosjonelle problemer oppstår som reaksjon på manglende meningsopplevelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.