Holdning, innstilling, i sosialpsykologien betegnelse for vedvarende beredskap til å reagere positivt eller negativt overfor spesielle objekter, ideer og verdier (f.eks. overfor kirken eller demokratiet). Holdninger kommer til uttrykk gjennom oppfatninger og meningsytringer, som følelsesmessige reaksjoner, og i handlinger. De kan være basert på kunnskap eller være ervervet gjennom erfaringer, men er ofte overtatt relativt ureflektert fra foreldre, venner og andre grupper man har valgt å identifisere seg med.

En særlig unyansert og lite saklig begrunnet holdning kalles fordom (f.eks. rasefordom). Fordi holdningen inngår i en sosial sammenheng og lett blir en del av individets selvoppfatning, er den ofte motstandsdyktig mot forandring. Dertil kommer at en holdning også ofte er med på å bestemme hvordan man forholder seg til ny informasjon. Mens sosialpsykologene tidligere var opptatt av å finne pålitelige metoder til å måle holdningen, er oppmerksomheten nå særlig rettet mot betingelser for holdningsendringer. En grunn til dette har vært den vanlige oppfatning at endring av holdninger (f.eks. om røyking, kjørevaner) fører til atferdsendring (man slutter å røyke, man kjører saktere). Forskning viser imidlertid at forholdet mellom holdninger og atferd er komplisert, og at endret holdning ikke nødvendigvis fører til endret atferd.

Et trekk ved en persons holdninger er at de typisk er innbyrdes forenlige, og at holdningsendring gjerne inntreffer hvis personen opplever at det er konflikt mellom holdninger, eller mellom holdning og handling (kognitiv dissonans, Festinger, 1957). Et annet trekk ved holdninger er at de ofte er konsekvens av handling, og ikke (som vi ofte tror) noe som bestemmer handling. I det hele tatt etableres og endres holdninger gjennom mange mulige mekanismer, hvor noen kan være åpenbare (overtalelse, planlagt påvirkning), mens andre kan være skjulte (indirekte påvirkning, påvirkning gjennom budskap personen ikke bevisst oppfatter, jf. subliminal persepsjon). Forskningen har også vært opptatt av om fryktvekkende informasjon (for eksempel om røykingens skadevirkninger) gir holdningsendring. Svaret ser ut til å være at moderat frykt har effekt hvis den kombineres med informasjon om hvordan holdningen eller atferden kan endres.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.