Arne Dybfest

Som 15-åring ble Arne Dybfest fengslet for et lovbrudd han selv hevdet han var uskyldig i. Året etter ble han deportert til Amerika. Her livnærte han seg ved å skrive for norske aviser. I New York kom Dybfest i kontakt med anarkistbevegelsen, blant andre den tyske eksil-anarkisten Johann Most, og i Minneapolis traff han den ti år eldre Knut Hamsun.

4. mai 1886 var Dybfest vitne til et protestmøte i Haymarket Square, senere kjent som Haymarket-opptøyene, der det ble kastet en bombe i forsamlingen. Uten bevis ble syv anarkister holdt ansvarlige og dømt til døden. Som journalist fikk han tilgang til Chicago-fengselet før dødsstraffen ble fullbyrdet, noe han skildret i sin første bok Blandt anarkister (1890).

Dybfest var blitt selverklært anarkist i Amerika. Tilbake i Norge ble han en sentral bidragsyter i målorganet og anarkistbladet Fedraheimen. Dybfest var eneste skribent som fikk skrive på riksmål, da han ikke behersket landsmål. Hans artiumsstudier ble aldri fullført. I stedet flyttet han til Kristiania og bosatte seg i Welhavensgate, der han pleiet omgang med den skandaleomsuste Hans Jæger. Dybfests første bok, Blandt anarkister (1890), ble den første utgivelsen på Olaf Norlis forlag. I et brev til Norli beskrev Knut Hamsun boken som «Digt i Prosa», og deler av dette brevet ble trykket som reklame for boken.

I begynnelsen av 1890-årene skjedde det et stemningsskifte innen norsk litteratur, og som flere andre lot Dybfest seg inspirere av Friedrich Wilhelm Nietzsches omvendte moralbarometer og Théophile Gautiers angrep på kunstens nyttemoral. I Dybfests andre roman, Ira, er samfunnsengasjementet fra Blandt Anarkister erstattet med selvransakelse, indre sinnsstemninger og sårbarhet for amoralske impulser.

Dybfest ble ofte beskyldt for å etterligne Knut Hamsun, mest fordi han benyttet seg av den da uvanlige «jeg»-fortellerformen som Hamsun hadde introdusert i Norge med Sult. Selv hevdet han at han var mer inspirert av Edgar Allan Poe. Novellen En ensom (i To noveller, utgitt i 1892) ble av kritikeren Carl Nærup betegnet som «vår litteraturs eneste ekte frembringelse i den dekadente genre».

I 1892 hoppet Dybfest over bord fra en båt og druknet. Han døde med anklager om å ha unnlatt å hindre en venns selvmord over seg.

Bruddstykker av en påbegynt roman, Kjærlighed, ble trykket posthumt i Tidssignaler (1895).

• Arne Dybfest i Norsk biografisk leksikon