Alexandria, by i Romania, ved Donaus bielv Vedea, 75 km sørvest for Bucureşti, 35 km nord for Donau og grensen mot Bulgaria; 52 100 innb. (2016). Fylkeshovedstad i Teleorman.

Byen har sitt navn etter fyrst Alexandru D. Ghica i Valakia. En gruppe kjøpmenn fra nærliggende områder kjøpte i 1834 et jordegods for å kunne bygge opp et handelssted. Samme år gav fyrsten en styringsforskrift for den nye byen, som ble oppkalt etter ham. Gatenettet ble trukket opp rektangulært etter en plan av den østerrikske ingeniøren Otto von Moritz og kjennetegner fortsatt byen. Hovedgatene løper parallelt mellom elva Vedea nordøst for byen og jernbanen i sørvest. Mot Vedea ligger den store naturparken Vedea, der det både er skogsterreng og tilrettelagt for sport og lek.

Alexandria ligger i et rikt jordbruksområde, og handel med korn og kveg var lenge den viktigste næringsveien. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var byen kjent for sine store, årlige markeder under navnet Bâlciul Mavrodinului. Byen ble knyttet til jernbanenettet i 1895. Etter den annen verdenskrig ble det bygd ut industri. I dag er det næringsmiddelindustri (bl.a. kornmøller), tekstilindustri, møbelindustri, fabrikasjon av kulelager, bygningsartikler og elektrisk utstyr. Sysselsettingen i industrien har gått ned etter overgangen til markedsøkonomi fra 1990-årene. En av Romanias største varemesser for landbruksmaskiner arrangeres årlig i Alexandria i august.

Alexandria har et fylkesmuseum med avdelinger for arkeologi, historie og etnografi. I historieavdelingen er også den kommunistiske perioden etter annen verdenskrig behandlet. Det gjelder blant annet kollektiviseringen av landbruket. Fylkesbiblioteket i byen er oppkalt etter forfatteren Marin Preda, som var født i samme fylke. Det er ikke noe permanent teater eller orkester i Alexandria, men siden 2006 har det vært arrangert en årlig teaterfestival for ungdom med nasjonal deltakelse, Ideo Ideis. Befolkningen er overveiende rumensk-ortodoks, og den ortodokse katedralen ble reist i årene 1869-1898. Blant dem som stod for den innvendige utsmykningen, var Ştefan Luchian, en av Romanias mest kjente malere. Levningene av byens grunnlegger, fyrst Alexandru D. Ghica, er bevart i en sarkofag i kirken. Flere andre kirker skriver seg fra midten av 1800-tallet. I 1996 ble byen ortodoks bispesete i bispedømmet Alexandria og Teleorman.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.