non-wood-fiberråstoff

Non-wood-fiberråstoff, fellesnavn på plantefibrer som kan brukes til fremstilling av cellulose og papir. Disse råstoffene er spesielt viktige i de tropiske eller subtropiske områdene av Latin-Amerika, Asia og Afrika, og de er av avgjørende betydning for land som India, Kina, Bangladesh m.fl. Forbruket har økt sterkt siden midten av 1980-årene, og verdensproduksjonen var i 2003 ca. 18 mill. tonn.

Råstoffene kan naturlig deles i tre typer: 1) Avfall fra jordbruk som halm, risstrå og bagasse samt avfall fra sukkerproduksjon. 2) Naturlige vekster som bambus, papyrus og esparto. 3) Planter som dyrkes spesielt for fibrenes skyld, som jute, hamp og kenaf.

Fibrene kan variere meget i sin karakter, og utbyttet er oftest lavere enn det man får fra trevirke. I enkelte tilfeller, f.eks. med kenaf, er det bare bastfibrene som brukes, men disse er til gjengjeld av meget god kvalitet. Fibrene fra de nevnte plantene er vanligvis enkle å bleke, og de kan brukes til de fleste papirkvaliteter, fra avispapir til bedre skrive- og trykkpapir. For sterke papirtyper er trevirke å foretrekke som råstoff.