Den engelske matematikeren Alan Turing mente at det var en kjemisk mekanisme som dannet basis for biologiske mønstre, såkalt Turingmønster, for eksempel fargete striper og spiraler i pelsen på dyr, en idé presenter i boka The chemical basis of morphogenesis (Det kjemiske grunnlaget for morfogenese) fra 1952. Biologen Lewis Wolpert studerte gastrulastadiet fra utvikling av befruktede sjøpinnsvinegg og påpekte betydning av posisjon og plassering av celler i utviklingen fra zygote til larve og voksent individ med femtallssymmetri. Wolpert introduserte på 1960-tallet fransk flagg-modellen for en konsentrasjonsgradient med morfogen hvor konsentrasjon og avstand fra produksjonsstedet rød- hvit-blå gir forskjellig cellulær respons. Høy konsentrasjon av morfogen aktiverer «blå gener», lav konsentrasjon skrur på «røde gener».
Oppdagelsen av morfogener er nær knyttet til utviklingsbiologi og studiet av hvordan kroppsorganer, bein, vinger og øyne blir dannet hos bananflue. Den tyske utviklingsbiologen Christiane Nüsslein-Volhard og medarbeidere isolerte det første kjente morfogen kalt bicoid, hvor en gradient i konsentrasjonen av transkripsjonsfaktoren bicoid i syncytialembryo hos bananflue gir posisjonsinformasjon bestemmer hva som skal være foran og bak i utvikling av embryo. Christiane Nüsslein-Volhard fikk sammen med Edward B. Lewis og Eric F. Wieschaus nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1995 «for deres oppdagelser vedrørende genetisk kontroll av tidlig embryoutvikling». De studerte utviklingsproesessen hos mutanter av bananflue. Det er et lite antall gener som bestemmer kroppsplan og kroppssegmenter med utvekster. Plasseringen av genene på kromosomene er i samme rekkefølge som kroppssegmentene de styrer i bananflue. De første genene kontrollerer utviklingen i hoderegionen, de i midten bestemmer utviklingen av buken (abdomen) og de siste kontrollerer haleområdet. Denne genklyngen i bananflue danner fire bomeoboksgener (HOX) hos pattedyr, hvor genene ligger i samme rekkefølge som hos bananflue lokalisert på fire forskjellige kromosomer ved genduplisering. Det som gjelder hos bananflue, gjelder også mer avanserte dyr inkludert menneske.
Fransk flagg reaksjons-diffusjonsmodell kan også forklare utviklingen av blomsterbladene, plassering av hår (trikomer) på blader, kronbladflekker og mønster pollenapertur hos planter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.