Morfogener er stoff som varierer i konsentrasjon og hvor konsentrasjonsgradienten resulterer i et mønster som lager formen på organisme (morfogenese). Morfogener er vanligvis proteiner som virker i direkte kontakt mellom celler, men en gradient i kalsiumkonsentrasjon sammen med det kalsiumbindende proteinet kalmodulin kan også fungere som et morfogen.

Faktaboks

Etymologi

Fra gresk morphe - form og genos - skape

Morfogener bestemmer hva som skal være foran og bak i kroppsaksen, hva som er overside og underside i kroppsplanet, og hvor det skal dannes lemmer og utvekster fra kroppen. Mønster på sommerfuglvinger og fingeravtrykk er andre eksempler. En celle kan kommunisere med en nabocelle ved å lage morfogener som gir signal i mottakercellen om hvordan den skal utvikle seg. Morfogenet sprer seg til cellene omkring via cytonemer og lager en gradient i konsentrasjonen av morfogenet. Det er flere molekyler morfogen nær ved produksjonsstedet enn i celler lenger unna. Cellene som mottar morfogenet responderer forskjellig avhengig av hvor mye morfogen de mottar.

Oppdagelsen av morfogener

Den engelske matematikeren Alan Turing mente at det var en kjemisk mekanisme som dannet basis for biologiske mønstre, såkalt Turingmønster, for eksempel fargete striper og spiraler i pelsen på dyr, en idé presenter i boka The chemical basis of morphogenesis (Det kjemiske grunnlaget for morfogenese) fra 1952. Biologen Lewis Wolpert studerte gastrulastadiet fra utvikling av befruktede sjøpinnsvinegg og påpekte betydning av posisjon og plassering av celler i utviklingen fra zygote til larve og voksent individ med femtallssymmetri. Wolpert introduserte på 1960-tallet fransk flagg-modellen for en konsentrasjonsgradient med morfogen hvor konsentrasjon og avstand fra produksjonsstedet rød- hvit-blå gir forskjellig cellulær respons. Høy konsentrasjon av morfogen aktiverer «blå gener», lav konsentrasjon skrur på «røde gener».

Oppdagelsen av morfogener er nær knyttet til utviklingsbiologi og studiet av hvordan kroppsorganer, bein, vinger og øyne blir dannet hos bananflue. Den tyske utviklingsbiologen Christiane Nüsslein-Volhard og medarbeidere isolerte det første kjente morfogen kalt bicoid, hvor en gradient i konsentrasjonen av transkripsjonsfaktoren bicoid i syncytialembryo hos bananflue gir posisjonsinformasjon bestemmer hva som skal være foran og bak i utvikling av embryo. Christiane Nüsslein-Volhard fikk sammen med Edward B. Lewis og Eric F. Wieschaus nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1995 «for deres oppdagelser vedrørende genetisk kontroll av tidlig embryoutvikling». De studerte utviklingsproesessen hos mutanter av bananflue. Det er et lite antall gener som bestemmer kroppsplan og kroppssegmenter med utvekster. Plasseringen av genene på kromosomene er i samme rekkefølge som kroppssegmentene de styrer i bananflue. De første genene kontrollerer utviklingen i hoderegionen, de i midten bestemmer utviklingen av buken (abdomen) og de siste kontrollerer haleområdet. Denne genklyngen i bananflue danner fire bomeoboksgener (HOX) hos pattedyr, hvor genene ligger i samme rekkefølge som hos bananflue lokalisert på fire forskjellige kromosomer ved genduplisering. Det som gjelder hos bananflue, gjelder også mer avanserte dyr inkludert menneske.

Fransk flagg reaksjons-diffusjonsmodell kan også forklare utviklingen av blomsterbladene, plassering av hår (trikomer) på blader, kronbladflekker og mønster pollenapertur hos planter.

Sonic hedgehog morfogen

Sonic hedgehog (sonisk pinnsvin) er kodet av genet Shh har fått navn etter dataspillfiguren Sonic the hedgehog. En mutasjon i Shh fikk embryo til å se ut som et pinnsvin som ga assosiasjon en til et raskt blåfarget vesen med utvekster som er raskt til å løpe og klatre. Sonic hedghog deltar i regulering av form i embryo hos alle dyr, for eksempel utvikling av nevralrøret i kyllinger. Sonic hedgehog morfogen virker sammen med HoxD-genklynge i utformingen av knoppene på fosteret som utvikler seg til lemmer hos firbeinete dyr (tetrapoder) eller finner hos fisk. Gradienten i morfogen bestemmer om det skal bli fire, fem eller seks tær eller fingre. Sonic hedgehog er en signalvei som er bevart under evolusjonen, og påvirker også hva som kommer på buksiden og ryggsiden av nevralrøret, deltar i utviklingen av hjernen og påvirker hva som blir venstre og høyre side av kroppen. Armer og bein er alltid konstruert med ett bein hengslet mot kroppen etterfulgt av to bein, deretter en fot eller hånd med diverse antall bein. Denne strukturen finner man igjen hos alle tetrapodene, og var et av Charles Darwins argumenter om at det foregår en evolusjon hvor artene tilpasser seg levemiljøet (naturlig utvalg). Motorproteinet myosin 10 deltar i transport av sonic hedgehog via cytonemer.

Dekapentaplegisk morfogen

Dekapentaplegisk morfogen (gresk decapenta – femten; plegic – parlyse) kodet av genet Dpp hører med til en gruppe morfogener som bestemmer formmønsteret, og de femten imaginale skivene som utvikler seg til bein og andre organer hos bananflue. Morfogenet sprer seg fra kilden og danner en konsentrasjonsgradient som lager et mønster i utviklingen og spesielt de forskjellige celletypene. Det er en romlig konsentrasjonsgradient av morfogenet i imaginal vingeskive som skal bli til vinger. Hos virveldyr er beinmorfogenetiske proteiner en homolog til dekapentaplegisk morfogen hos bananflue, og hører med til familien TGF-βe vekstfaktorer (cytokiner og metabologener) som medvirker i dannelsen av bein og brusk.

Wingless morfogen

Wingless (vingeløs) (Wg/Wnt) deltar i transport av Wnt-signalet og utvikling av lemmer hos kylling i samvirke med Fizzled og heparansulfat proteoglykan reseptorer. Bananflue har seksuell dimorfi med forskjellige fenotyper for hanner og hunner. Hanner utvikler færre abdominalsegementer enn hanner, og Wingless-morfogenet er med og forklarer denne kjønnsdimorfien.

Branchless morfogen

Branchless (greinløs) er kodet av genet Bnl hører med til fibroblast vekstfaktorfamilen, og er viktig i utvikling avluftkanalsystemet med trakeer i bananflue.

Transformerende vekstfaktor-β morfogen

Transformerende vekstfaktor β (TGFβ) er en stor familie med vekstfaktorer, epidermal vekstfaktor og fibroblast vekstfaktor som overfører posisjonsinformasjon. Deltar blant annet i hvordan aksoner i nerveceller finner riktige kontaktpunkter i nervesystemet, et spesialtilfelle av cellemigrasjon hvor bare en polarisert del av cellen strekker seg.

Beinmorfogenetisk hormon 4 (Bmp4) hører med til familien transformerende vekstfaktor beta (TGF-β), og deltar i tidlige stadier i embryoutviklingen hos dyr og bestemmer utforming av ryggside og bukside. Bmp4 skilles ut fra ryggsiden på ryggstrengen (notokord), og samvirker med morfogenet sonisk hedgehog utskilt fra ventralsiden av notokord. Bmp4 sammen med kalmodulin deltar i utviklingen av nebbet hos Darwins finker. Lave konsentrasjoner av Bmp4 gir korte og smale nebb, mens høy konsentrasjon gir brede, høye og robuste nebb.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Abbasi AA: Evolution of vertebrate appendicular structures: Insight from genetic and palaeontological data. Developmental Dynamics 240 (5) (2011)1005–1016.
  • Green JBA & Sharpe J: Positional information and reaction-diffusion: two big ideas in developmental biology combine. Development. 142 (2015)1203–1211.
  • Wang W, Kidd BJ, Carroll SB & Yoder JH: Sexually dimorphic regulation of the Wingless morphogen controls sex-specific segment number in Drosophila. PNAS 108 (27) (2011) 11139-11144, 10.1073/pnas.1108431108

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg