Modalitet er et språkvitenskapelig begrep med relaterte betydninger, men ulik anvendelse innenfor logikk, semantikk og semiotikk.

Innen logikken bestemmer et utsagns modalitet tilhørighetsforholdet mellom utsagnets logiske predikat (for eksempel blå) og dets logiske subjekt (for eksempel sjøen). Det er tre typer utsagn med hensyn på modalitet:

  1. problematiske utsagn, som har mulighet som modalitet (for eksempel: Sjøen kan være blå.)
  2. assertoriske utsagn, som har virkelighet som modalitet (for eksempel: Sjøen er blå.)
  3. apodiktiske utsagn, som har nødvendighet som modalitet (for eksempel: Sjøen må være blå.)

Hos Kant er modalitet navnet på tre av de tolv aprioriske kategorier, nemlig mulighet, virkelighet og nødvendighet.

Moderne modal logikk har særlig interessert seg for den logiske struktur hos modale begreper av forskjellig art, først og fremst begrepene «mulig», «umulig» og «nødvendig».

I semantikken er modalitet gjerne betegnet som «området mellom ja og nei» eller «mellom sant og usant». Dette kan uttrykkes i norsk ved hjelp av modalverbene, slik som bør, burde, kan, kunne, skal, skulle, må, måtte, vil, ville. Man kan for eksempel si at man «skal på trening», og dermed ytre en intensjon som verken er sann eller usann fordi den ligger i framtiden og dermed ennå ikke er realisert. 

Formene burde, kunne, skulle, måtte, ville er historiske fortidsformer av bør, kan, skal, må, vil, men blir nå hovedsakelig brukt for å skape enda større avstand eller forsiktighet til et utsagn. Dermed regnes utsagnet «Kan du hjelpe meg?» som mer direkte enn «Kunne du hjelpe meg?». De historiske fortidsformene kan fremdeles uttrykke fortid slik at man får en meningsforskjell i setningene «jeg må gjøre lekser (nå)» og «jeg måtte gjøre lekser (i går)». 

I tillegg til modalverbene finnes det modale adverb. Dette er vanligvis setningsadverb som sier noe om hele setningen. Her finner man for eksempel adverb som kanskje, muligens, selvfølgelig, trolig. Dersom man uttrykker «jeg skal muligens på trening i kveld», modifiserer modaladverbet muligens hele setningen.

Med en videre språkvitenskapelig forståelse, kan modalitet ses på som det tegnsystemet som brukes i en gitt tekst eller et annet kommunikativt uttrykk, for eksempel (verbal-)språk, bilde, musikk og gester.

En tekst som benytter flere slike modaliteter samtidig, kalles en multimodal eller sammensatt tekst. Visuelle modaliteter inkluderer skriftspråk, grafisk utforming, tegnspråk, gester, mimikk, fotografi, maleri og film. Auditive modaliteter inkluderer talespråk (inklusive prosodiske aspekter som tempo, trykk, stemmestyrke og toneleie), musikk og ringe- og alarmsignaler. Taktile modaliteter inkluderer blindeskrift og berøring (stryking, klapping, dulting og slag).

Ulike modaliteter har ulike fysiske egenskaper som gjør dem bedre egnet til å formidle visse typer innhold enn andre modaliteter (såkalte affordanser). For eksempel gir verbalspråk store muligheter til å formidle komplekse, abstrakte saksforhold, mens mimikk gir store uttrykksmuligheter for å kommunisere talerens sinnstilstand.

Visse modaliteter og visse medier blir med tiden spesialisert for visse typer kommunikasjon ut fra hvilke affordanser de gir brukerne. For eksempel har utviklingen av mobiltelefoner med kameraer gjort at formidling av oppskrifter og liknende har flyttet seg fra opplesning over telefon (med tilhørende notater fra mottakeren) til bildemeldinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.