Modalitet er et språkvitenskapelig begrep med relaterte betydninger, men ulik anvendelse innenfor logikk, semantikk og semiotikk.

Innen logikken bestemmer et utsagns modalitet tilhørighetsforholdet mellom utsagnets logiske predikat (for eksempel blå) og dets logiske subjekt (for eksempel sjøen). Det er tre typer utsagn med hensyn på modalitet:

  1. problematiske utsagn, som har mulighet som modalitet (for eksempel: Sjøen kan være blå.)
  2. assertoriske utsagn, som har virkelighet som modalitet (for eksempel: Sjøen er blå.)
  3. apodiktiske utsagn, som har nødvendighet som modalitet (for eksempel: Sjøen må være blå.)

Hos Kant er modalitet navnet på tre av de tolv aprioriske kategorier, nemlig mulighet, virkelighet og nødvendighet.

Moderne modal logikk har særlig interessert seg for den logiske struktur hos modale begreper av forskjellig art, først og fremst begrepene «mulig», «umulig» og «nødvendig».

I språkvitenskapelig semantikk betegner modalitet alle måter en språkbruker kan uttrykke sin subjektive holdning til påstandsinnholdet i en ytring på. En ytring uten modale uttrykk hevder sannhet («Presidenten er her«), mens modale ytringer kan uttrykke grader av sikkerhet («Presidenten skal være her») eller nødvendighet («Presidenten bør være her»). Uttrykk for talerens kunnskap om saksforholdet kalles epistemisk modalitet, og involverer uttrykk for grader av sikkerhet eller sannsynlighet. Uttrykk for talerens ønsker og vilje kalles deontisk modalitet, og involverer uttrykk for grader av ønskelighet, nødvendighet og tillatelse. 

Modale uttrykk i norsk innbefatter:

  • Modale hjelpeverb: Lommeboka kan være stjålet (sikkerhet). Du spise opp maten din. (nødvendighet).  Jeg vil ha en blå ballong (ønskelighet)
  • Adverb: Han har antakelig gått for dagen. Filmen er absolutt severdig.
  • Pragmatiske partikler: Han har nok gått for dagen. Bli med ut, da vel.
  • Tempus: Hanne skal ha sett han utenfor butikken i går kveld. Kunne du hjelpe meg litt?
  • Modus: Spis opp maten din. Leve kongen!
  • Modifiserende setninger: Han er gått for dagen, så vidt jeg vet. Du er hjemme til klokka tolv, håper jeg.

Med en videre språkvitenskapelig forståelse, kan modalitet ses på som det tegnsystemet som brukes i en gitt tekst eller et annet kommunikativt uttrykk, for eksempel (verbal-)språk, bilde, musikk og gester.

En tekst som benytter flere slike modaliteter samtidig, kalles en multimodal eller sammensatt tekst. Visuelle modaliteter inkluderer skriftspråk, grafisk utforming, tegnspråk, gester, mimikk, fotografi, maleri og film. Auditive modaliteter inkluderer talespråk (inklusive prosodiske aspekter som tempo, trykk, stemmestyrke og toneleie), musikk og ringe- og alarmsignaler. Taktile modaliteter inkluderer blindeskrift og berøring (stryking, klapping, dulting og slag).

Ulike modaliteter har ulike fysiske egenskaper som gjør dem bedre egnet til å formidle visse typer innhold enn andre modaliteter (såkalte affordanser). For eksempel gir verbalspråk store muligheter til å formidle komplekse, abstrakte saksforhold, mens mimikk gir store uttrykksmuligheter for å kommunisere talerens sinnstilstand.

Visse modaliteter og visse medier blir med tiden spesialisert for visse typer kommunikasjon ut fra hvilke affordanser de gir brukerne. For eksempel har utviklingen av mobiltelefoner med kameraer gjort at formidling av oppskrifter og liknende har flyttet seg fra opplesning over telefon (med tilhørende notater fra mottakeren) til bildemeldinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.